Idrettslig prestasjonevne en oppfrisking

 
Jeg har diskutert det meste i denne figuren før, men det begynner å bli en stund siden og jeg vil gjerne ta opp tråden for å friske opp litt.

 Idrettslig prestasjonsevne er  ”Et individs totale yteevne i fysisk aktivitet, hvor egeninnsatsen er avgjørendefor resultatet”

De    Det er to viktige ting å legge merke til allerede her. Det snakkes om total yteevne, som faktisk er det samme som det beste du kan få til. Når du er på din totale yteevne kan du ikke gi mer. Du har fått ut alt det du har inne fysisk, psykisk, teknisk og taktisk. Der er ikke mer å gå på. Hvor mange ha noengang vært der ? ikke mange - for er du der betyr det jo at du ikke har mer å gå  den dagen. Hender det ofte at du sitter med den følelsen etter et løp eller en trening i dag fikk jeg ut absolutt alt ! Gjør du det er jo det bra , det viser at du er i stand til å få ut potensialet. Jeg hører heller oftere at "jeg føler ikke jeg fikk ut alt", "jeg traff ikke helt", "jeg bommet litt" Det betyr at du sjelden, eller aldri er helt oppe på den totale yteevnen din. Det er ofte derfor at en utøver ikke har denne feelingen hver uke, men leter etter den hele veien. Den dagen da alt klaffer og en greier å ta ut alt en har inne. Det er det den evige jakten går ut på. Det enste interessante å legge merke til er at egeninnsatsen er avgjørende for resultatet. Det betyr at det er hvor mye du greier å putte inn av egen innsats som avgjør resultatet. Skal en nå toppen kreves det, ubønnhørlig, at egeninnsats puttes inn - over tid ikke bare av og til. noen trener hele veien de kommer nærmere sin totale yteevne enn de som trener i skippertak. Skikkelig noen uker, og så noen uker på 70 %, så noen på 50 %, og så 100 % igjen. Det blir det ikke noe av. Iallefall ikke internasjonalt. De beste trener jevnt etter en plan som de prøver å følge så godt de kan - og de sluntrer ikke unna økter uten at de er skadet. De vet med seg selv at det ikke lønner seg over tid, men det er lov å bruke hodet - på en slik måte at du kjenner etter, og etter avtaler står over økter av ulike grunner. En kutter ikke økter på eget initiativ, og samtidig sier "jeg vil bli best" - for det blir du ikke med den metodikken. Jo før en erkjenner og forstår det, jo bedre er det for alles del. Det er FAIR at alle ikke vil bli best, men det er ikke FAIR å si du vil så gjerne bli best men bare gjøre halve jobben - SORRY MAC - da blir du ikke best men i beste fall på gjennomsnittet sånn er det! I dag skal du ha et ualminnelig stort talent om du når opp internasjonalt uten å jobbe langsiktig og hardt, for det gjør allerede de 40-50 beste i verden. Egen innsatsen - viljen og innstillingen du putter inn i ditt arbeid for å få dette til er avgjørende for resultatet - heldigvis !

Koordinative egenskaper

Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og omgivelsene” og evne til samspill mellom muskel og nervesystemet. Koordinative egenskaper er det å være i balanse - finne og opprettholde likevekt, rytme - alle idretter har sine egen rytmer. Dynamikk handler om bevegelses frihet i forhold til låste kropps posisjoner det handler kraft utvikling i bevegelse. Det handler om å arbeide dynamisk, for å oppnå gode posisjoner for kraftutvikling samtidig som du har balanse rytme i det du gjør og flyt - får en til dette går det fort! 

En ting jeg ofte bruker til utøverne er få det til å flyte, når det flyter går det fort det stemmer det har nær sammenheng med dette.Videre handler det om Øye fot koordinasjon og øye fot koordinasjon - begge deler veldig viktig for oss. Hånden handler på bakgrunn av hva du ser i stor grad, det gjør også beina. Er denne sammenhengen godt utviklet vil ofte handlingene være gode presise og tilpasset det som skjer. Rom orientering er den siste koordinative egenskapen som er med her, det er evnen en har til å orientere seg og agere i forhold til det en oppfatter, reaksjonen som kommer skal være tilpasset, rytmisk i balanse, om det skal være en god handling. Slik henger alt sammen og godt utviklet koordinative egenskaper skaper godt grunnlag for å utvikle tekniske ferdigheter. Tekniske ferdigheter er det vi bruker av bevegelsesmønster i ulike idretter for å oppnå hensikter.  Tekniske ferdigheter er satt sammen av koordinative egenskaper, fysiske egenskaper og psykiske egenskaper - samme lager disse tekniske ferdigheter. Tekniske ferdigheter kan selvsagt trenes opp og jo bedre koordinativt grunnlag du har jo større sjanse er der for å få flere tekniske ferdigheter og ikke minst at de blir gode og avanserte. Når vi jobber med teknikken vil vi ofte "greie noe nytt" på banen om vi greier dette avhenger av om vi er fysisk bra nok, om vi er psykisk bra nok og om vi er koordinerte nok, og hvordan vi greier å integrere alt dette i det vi gjør. Enkelte tekniske ferdigheter krever mye styrke, andre mer psykisk styrke for eksempel det å hoppe et stort hopp. Du må også ha det fysiske på plass - du må lage stor nok fart, så må du våge, så må du satse(koordinasjon) så må du sveve(koordinasjon) så må du helst lande ( koordinasjon). Om du ikke greier å pushe fart i landingen kan det være for du ikke våger å pushe(psykisk) det kan være for du ikke er sterk nok ( fysisk) eller det kan være for du ikke treffer med timing av landing og kraft og strekk ( koordinasjon) Etter all sannsynlighet er det en blanding av alle 3 faktorene - men dette kan det jobbes med i trening. Jo flere ganger en gjør det riktig jo bedre blir en - forutsetningen er at en vet hva en prøver å gjøre og tenker gjennom det! Om ikke kan en hoppe 200 hopp ppå samme hoppet uten å bli mye bedre - det ser jeg mye av !

Psykiske egenskaper

Vi bruker gjennomåret en rekke timer på å bli gode i idretten vår, timene vi bruker går i storgrad med til fysiske og teknisk trening . Gjennom denne treningen prøver vietter beste evne å utvikle en rekke fysiske forhold som vi tror er med på åpåvirke prestasjonene i vår idrett. Denne treningen er selvsagt helt nødvendig, og uunnværlig om man har et sterkt og brennende ønske om å bli god i sinidrett. Prestere på høyt nivå.

Det er allikevelkanskje ikke nok, det hjelper lite med 250 kg i knebøy, om en ikke syklerfortere, og det hjelper heller ikke alene om alle de fysiske tingene er påplass, om ikke hodet henger med. Den totale prestasjonen er avhengig av enrekke flere forhold enn de fysiske, selv om disse selvsagt også er avgjørende.Men det er helheten i treningssystemet som til syvende og sist avgjørprestasjonen. Det er derfor av stor viktighet at en gjennom treningsåret ogsåbruker tid på å jobbe med slike andre faktorer.

Det jeg skal tafor meg videre er slike andre forhold som virker inn på det å prestere, og jegvil i første omgang ta for meg de psykiske forholdene, og det som kalles formental trening.

 Der er en rekke forhold som virker innpå det å prestere, der det er vanskelig å si hva som er viktigere enn noeannet, det som er helt sikkert er at det hele er komplekst sammensatt, og atder ikke finnes fasitsvar på hva som er riktig og hva som er galt. Det er ikkesånn at alt virker like godt for alle heller, det er det som gjør områdetinteressant å jobbe med, og stadig vekk skaper nye utfordringer.

Under det sombetegnes som psykiske forhold, eller også kalles idrettspsykologi, finnes deren rekke ting som griper rett inn i prestasjonen i forhold til BMX. Av dissetingene har jeg tenkt å ta for meg forhold omkring ;

·        Konsentrasjonog oppmerksomhet

·        Motivasjon

·        Spenningsnivå

·        Selvtillit

·        Målsetting

Flere av dissetingene påvirker hverandre og blir påvirket av hverandre, og påvirkes av ogpåvirker for eksempel fysiske faktorer. I en eksplosiv, hektisk og intensividrett vil små ting påvirke mye i forhold til prestasjonen. I en slik idrettsom vår, kreves spesielle egneskaper innenfor de ulike psykiske områdene, for åbli god, prestere godt og jevnt over tid.

En av disse viktigetingene, for å prestere godt under press, når det vrikelig drar seg til erselvtillit.

Selvtillit

” Kommer til utrykk i individets aspirasjoner,målsettingsadferd og søken etter utfordringer. En vurdering av egen kapasitettil å organisere, og utføre et handlingsforløp, for å oppnå spesifikkeresultater”

Slik defineresselvtillit i litteraturen, og det betyr oversatt til forståelig vendinger, atselvtillit kommer til uttrykk, viser seg ofte, i en persons måter å sette segmål på, hvor høyt en sikter er ens aspirasjonsnivå. Videre dreier det seg omtroen på egne kvaliteter til å utrette ting. Spesifikke ting, altså spesielleting.

De fleste av osser ”født” med en porsjon selvtillit. Den varierer i størrelse, men kan byggesopp, videreutvikles, foredles og tilpasses det en driver med. Denne prosessener en del av det man kan kalle mental trening.

Selvtillit er ikkenoe man har på alle livets områder i like stort monn, men jeg tror selvtillitkan overføres mellom ulike områder som en naturlig prosess av at men oppleverdet man kaller ”gode sirkler” , som betyr at går det godt på et eller flereområder, er det lett at dette smitter, og motsatt om det går ”ræva” på et ellerflere områder i livet kan dette også smitte over på andre områder.

I utgangspunktetliker jeg å skille mellom det jeg kaller ekte selvtillit og uekte selvtillit.Den ekte, den gode og riktig balanserte selvtilliten, er basert påvirkeligheten, slik du opplever den, og slik andre opplever den sammen med deg.Det betyr at den ekte selvtilliten har et fundament, som et hus har engrunnmur, og fordi den er basert på virkelighet, og reelle forhold, tåler denen trøkk, den forsvinner ikke lett i motgang. Men den krever bekreftelse for åoverleve, og utvikles i form av prestasjoner, når vi snakker om idrettsligselvtillit.

Er du i besittelseav slik type selvtillit, er du sikker på egne ferdigheter, og stoler fullt utpå at du er ”på topp” av situasjonen. Det kommer ofte til utrykk gjennom at duvåger , og tar de nødvendige sjanser som må tas for å prestere optimalt, uten åvære dumdristig. Ofte er det også slike personer som vet og vurdere sin egenferdighet i forhold til situasjoner som oppstår. Det kan ofte virke som om detar større sjanser, enn de i virkeligheten gjør.   Dette gjør ofte utøverne fordi de er sikrepå egne ferdigheter og vurderer risikoen mindre, enn publikum, på bakgrunn avsin egen innsikt i seg selv, og sin vurdering av egne ferdigheter. Det er ofteslik at utøvere med den nødvendige selvtilliten lykkes med sjansene de tar,mens manglende selvtillit ofte resulterer i det motsatte.

Det er ikketilfeldig at gode utøvere presterer godt på ”dårlige dager”, og at mindre godeutøvere alltid får ”stang ut”, mye av dette syndromet kan forklares medutgangspunkt i selvtillit, kombinert med andre faktorer.

Selvtillitutvikles og ”bedres” som et resultat av gode prestasjoner, skjer detteregelmessig , utvikles selvtilliten tilsvarende.

Det er flere måterå uttrykke sin selvtillit på, noen gjør det gjennom det de presterer, mensandre velger å gå ut med stor kjeft i tillegg, der finnes mange eksempler ihistorien på dette, Muhamad Ali er et godt eksempel.

Virkningen avdette kan være at ens egen selvtillit forsterkes, og du igjen presterer endabedre. Har du det derimot bare i”kjeften” og ikke viser noe gjennomprestasjoner, slik at du deler det med andre, tenderer det mot det jeg kalleruekte selvtillit.

Slik selvtillit ernærmest basert på en livsløgn. En kan som utøver uttrykke selvtillit, men denmangler rot i virkeligheten, det vet en ofte selv også, men i  alle fall vil alle rundt deg se det etterhvert . Ofte er slik falsk selvtillit basert på drømmer og fantasier, og tålerderfor selvsagt lite motgang og trøkk. I lengden vil den ofte virke mot sinhensikt, du får jo aldri dokumentert den overfor deg selv eller andre, og detvil kreve mer og mer psykisk energi av deg å holde maska overfor omverdenen, ogopprettholde troen på deg selv overfor deg selv.

Den ekteselvtilliten er viktig for å bli god, de som baseres på det du har oppnådd ogkan – den indre troen på egne ferdigheter, som kommer av at du har noe å visetil. Noe som også alle andre vet og ser. Det er stor forskjell på å vise framselvtillit gjennom prestasjoner på idrettsbanen – som også andre kan opplevesammen med deg, og det å prøve å ”bløffe” seg til selvtillit gjennom å værestor i kjeften.

Har man enbalansert selvtillit i forhold til det man driver med, vil dette vise seg igjeni de utfordringene man velger, og de mål man setter seg. Utøvere med slikselvtillit har et aspirasjonsnivå som er tilpasset dette, og setter seg oftemål som er realistiske, og hvor utfordringene er tilpasset dette.

Personer med uekteselvtillit vil ofte ha høyere eller lavere aspirasjoner enn det de burde hahatt. Har de høye aspirasjoner, vil en ofte sette seg mål en innerst inne veten ikke er i stand til å oppnå, dette vil, etter hvert som en opplever nederlagi forhold til målsettingen, virke inn på motivasjonen, og selvtillitennegativt. Ved at en stadig opplever nederlag, og mister lysten på å fortsette.

Settes målene forlavt, vil også dette virke negativt på sikt, og hemme utviklingen. En vil viteat en når målene en har satt seg før en begynner arbeidet mot dem, dette kanfort resultere i at arbeidet med å nå dem blir slett og mindre bra.

Der finnes mangeeksempler på at utøvere med feil aspirasjonsnivå hemmer sin egen utvikling somet resultat ev dette. Dette kan også skje mer indirekte, utøveren kan ha etrealistisk selvbilde, men bomme på tidshorisonten i målet, det betyr at aspirasjonsnivået blir feil i forhold til tidsfaktoren.

Mer konkret, enutøver kan ha ekte selvtillit, men overvurdere sine ferdigheter i forhold tiltid, og undervurdere betydningen av rutines betydning i forhold til det åprestere.

Der er en tid foralt, og særlig unge utøvere som rykker opp en klasse, for eksempel fra jr tilelite, må være klare over at ting tar tid.

Settes målene damed for kort tidshorisont, er ofte aspirasjonsnivået feil, om en da ikkepresterer i forhold til det man forventer, evaluerer man prestasjonene som fordårlige, og man kan lett komme til å miste selvtillit.

I slikesammenhenger er det også ofte resultatet som blir grunnlag for evaluering ogikke selve prestasjonen som kan være god, selv om resultatet ikke er som mankunne ønske. Det er alltid viktig å huske på at resultater kommer som etresultat av gode prestasjoner og ikke motsatt.

Som vi ser avdette er der en sammenheng mellom selvtillit, aspirasjonsnivå, og mål. Jeg skalnå ta for meg teorien omkring målsetting.

Målsetting

”Klargjøring avhva vi ønsker å oppnå innefor et eller flere spesifikke områder”.

Målene vi setteross bør være det vi kaller prestasjonsmål, og som omfatter prestasjonen vår.Dette fordi resultatet kommer på bakgrunn av prestasjoner og ikke motsatt.Flere studier har vist at en utøvers målsetting i stor grad er bestemmende forbåde motivasjonen og selve prestasjonen til utøveren. Det er også viktig å væreklar over at det ofte ikke er prestasjonen som bestemmer følelse av suksesseller nederlag, men resultatet. Dette ser vi igjen ved flere tilfeller, ogstadig vekk.

Det er heller ikkesjelden at målsetting til en utøver eller et lag endres etter  følelse av suksess eller nederlag.

Ordtak ” En skalstyre etter stjernene og ikke etter alle båtene som farer forbi”

Det er mange”feller” en kan gå i når det gjelder det å sette seg mål, ofte blir de fordiffuse og lite målbare, mens de skulle være spesifikke og målbare. Faren meddette er at du aldri eller sjelden kan evaluere om du har nådd målene dine, ogda er de vanskelige å styre etter. Du vil heller ikke med sikkerhet vite om duhar hatt den nødvendige framgangen av treningsarbeidet, eller om du har gjortting riktig.

Målene bør viderevære realistiske, det betyr at men må innerst inne tro man kan oppnå det mansetter seg som mål. Et urealistisk mål vil virke hemmende på utviklingen, ogikke minst på motivasjonen til en utøver. En kan ikke som en middels god rytteri Norge i 15-16 års klassen ha som mål for neste år og vinne EM for junior. Dettevil en innerst inne selv vite er mer enn drøm, en virkelighet, og drømmer ernoe annet enn mål.

Forsøk har vist ,at utøvers målsetting har klar innvirkning på motivasjonen. Desto høyere målman satt for utøvere( innenfor rimelighetens grenser ) desto større innsatsmobiliserte utøverne.

Det er i tilleggekstremt viktig at utøveren vurderer sin egen kapasitet stor nok til å nåmålet. Altså utøver må kombinere en høy målsetting med tro på mulighetene til ånå målet, det som da blir viktig er å bygge opp utøvers tro på seg selv iforhold til målet. Trenere og andre støttespillere er viktige i personer i denfasen hvor selvbildet bygges opp hos en utøver.

Vi bør bruke uliketyper mål, når vi lager mål for det vi driver med. Vi skiller grovt mellomlangsiktige mål, 2-5 år og kortsiktige mål, opp til 1 år. Man bør ha flerelangsiktige mål og enda flere kortsiktige mål, som alle bygger opp mot delangsiktige målene, mål på veien.

Dette kalles ofteogså hovedmål og del mål, men er to sider av samme sak. Når man setter seg mål,bør man fokusere på prosessmål, framfor resultat mål, av den enkle grunn avresultatene oppnås på bakgrunn av det en presterer. Prosessmål er mer orientertmot det som du må gjøre, det som angår deg og din utvikling, enn resultatmål,som ofte involverer forhold du ikke er herre over.

Eks: Viking sier:I år skal vi slå Rosenborg, i kampen om seriegullet

Dette innebærer atViking må bli relativt mye bedre enn de var i fjor, så langt er det greit. Mendet forutsetter samtidig at Rosenborg ikke blir mye bedre, siden de varsuverene i fjor. Dette betyr at i Viking målsetting ligger der ting som de ikkeer herre over, de kan ikke påvirke Rosenborgs framgang, de må konsentrere segom sitt eget arbeid – det er der de kan utvikle seg.

Viking bør si :Målet i år er å prestere jevnere enn i fjor, og holde et høyere nivå. Greier dedette vil tabellplasseringen kanskje bli bedre enn i fjor, som et resultat avdette. Dette er også relativt målbart, presterer Viking jevnere vil de kanskjevinne oftere mot antatt dårligere lag enn de har gjort tidligere, og dermed fåflere poeng til slutt.

Målene bør viderevære positive, og gjenstand for evaluering – Har vi nådd målene ?

Målene vi setteross må innebære en viss risiko, dvs ikke 100 % sjanse for å lykkes – studierviser at slike mål er de mest motiverende, som sagt over bør du fokusere påting du har kontroll over.

Det er viktig åvære klar over at for høye og for lave mål kan påvirke både motivasjonen ogselvtilliten negativt.

Til sist er detviktig å bruke god tid på å formulere mål, og tenke gjennom ting før du setterdet ned på papiret, på den måten blir det mer gjennomtenkt og forpliktende.Tiden for å gjøre dette  i vår idrett eromtrent Sept/okt, da setter en seg mål for årets sesong, som bør stå i forholdtil det langsiktige målet. 

Motivasjon

” Psykiskeprosesser, som har med drivkraften bak handlinger å gjøre, og som i stor gradbestemmer hva en person gjør i en gitt situasjon, og med hvilken intensitethandlingen utføres”

Dette betyr atmotivasjon er det som ligger til grunn for å handle, og bestemmer handlingen.Motivasjonen bestemmer også hvor hardt du går inn for oppgaven ( intensitet).

Alle vet hvordandet føles å være fulle av pågangsmot, og de fleste har nok også kjent på hvordandet er å ikke være det – dette har med motivasjon å gjøre. Motivasjon hegner ,som sagt , nøye sammen med målsetting, og selvtillit. Er målet For høyt/lavtpåvirker dette motivasjonen negativt, og deretter vil dette kunne påvirkeselvtilliten. Har en et urealistisk selvbilde, vil en lett kunne sette feilmålsetting, som igjen vil kunne slå ut negativt på motivasjonen. Ting hengersammen, mer enn vi skulle tro. 

Driver du enidrett, og på et visst nivå, må en i utgangspunktet regne med at en er motiverttil å drive med dette. Men, der finnes en rekke ulike motiver for å drive medeks BMX :

·        Tilhøreen kuuuul gjeng

·        Kamerater

·        Sosialaktivitet

·        Foreldrevil en skal drive med noe

·        Tilhørighet

·        Prestasjonsmotivert

Det er ikkeselvfølgelig at alle som driver BMX er motivert av samme motiv, det er faktiskhelt utelukket at det er slik. De jeg skal behandle videre her, er deinteressante i denne sammenheng, de som er motivert av det å prestere.

Prestasjonsmotivetkan ta to helt ulike retninger:

                                                                  Kamp

 

Prestasjonsmotivert  --à Konkurranse 

                                                                  Flukt

Prestasjonsmotivetkan ha to ulike retninger, det er kamp og flukt. En utøver som er drevet av”det å oppnå suksess” velger ofte en kamp holdning til utfordringene han stårover for, mens en utøver som er opptatt av ”å unngå nederlag” velger fluktholdning.

Dette viser segofte igjen i konkurransen, utøvere som er opptatt av å unngå nederlag , gjørdet sjelden bra i konkurranser, de tar lite sjanser og kjører safe, nettopp forå unngå nederlag. Det å unngå nederlag, legger en demper på lysten til å vinne,det å oppnå suksess.  Utøvere som eropptatt av å oppnå suksess, tar disse sjansene og lykkes langt oftere.

Motivet en har forå drive idrett, vil også gjenspeile seg i innsatsen for å bli god. Mange kan lettsi at de skal bli best i verden, men når du går dem litt på klingen, og tingdrar seg til viser ofte prioriteringer og offervilje at de ikke er rede til åta konsekvensene av sine uttalte drømmer og mål. En ting er å ha lyst, de allerfleste kunne nok tenke seg å være best i verden i ett eller annet, men er dennelysten stor nok, så stor at du er villig til å ofre andre ting for å få dettetil – for det må du nemlig om du vil bli best. ”En får ikke i pose og i sekk”

Når det nærmer segkonkurranser er de fleste motiverte til å gå i gang, og det er viktig, menmotivasjonen trengs like mye om ikke mer når grunnlaget skal legges, gjennomvinteren for vår del. Med lite sykling og mye trening på andre ferdigheter ogegenskaper en det å sykle.

Da er det viktigat motivasjonen er optimal i forhold til det arbeidet som skal gjøres,  en presterer nemlig sjelden bedre ennforberedelsene skulle tilsi

Taktiske forhold i BMX

Taktikk erdefinert som  ”valg av handlingsmønster”.Eller som ”vurderingene som ligger forut for handlingene”. Taktikk brukes ogsåom planleggingen av idrettsaktivitet, og de valg en foretar seg i enkonkurranse. Der er taktiske forhold som kan vurderes før en konkurranse ogunder en konkurranse. Det er ofte vanskelig å skille teknikk fra taktikk,derfor er det i mange sammenhenger lurt å snakke om teknisk-taktiskeferdigheter hos en utøver.

Etter min meningmå en utøver være i besittelse av både tekniske og taktiske ferdigheter for åscore fullt ut i en konkurranse. Derfor kan vi godt behandle det som teknisk –taktiske ferdigheter etter hvert.

Om en utøver hardårlig utviklede taktiske evner , vil det lett kunne virke inn på utøverenstekniske valg. En kan lett tenke seg at en utøver velger feil, eller litehensiktsmessige løsninger når bevegelses oppgaver skal løses, om evne til åforstå eller oppfatte situasjonen er dårlig utviklet. En velger ofte da feilhandlingsmønster ut fra situasjonen en er oppe i.

På en annen måtekan en utøver godt se hva som må gjøres i en situasjon uten å makte å gjøredet, kan vi da si at han er god taktisk men dårlig teknisk, eller blir det littsøkt. Det er bedre å snakke om teknisk – taktiske ferdigheter som en helhet.

Taktikk, har somferdighet, større betydning på høyt nivå, enn på lavere nivå, blant annet fordiden taktikken som knytter seg til konkurranseforberedelse spiller en stor rollepå høyt nivå.

Vi kan godt si attaktikk er ”Å gjøre de riktige ting”, som innebefatter forberedelse så vel somkonkurranse. Om vi da sier at teknikk er ”å gjøre ting riktig” vil forskjellenframgå for enkelte. Å gjøre de riktige ting omfatter hele apparatet rundt enutøver, fra trenings opplegg , tilrettelegging og oppfølging og gjennomføringav trening. Å gjøre ting riktig er mer et individuelt ansvar, da har utøverenrammene rundt det hele, og skal selv sørge for at det blir gjort nok og medstor nok kvalitet.

Jeg velger å deledet taktiske opp i flere deler for så å behandle hver av disse delenegrundigere videre, og også for å lage et redskap som er lettere å vurdere utfra.

1.     Evne til å forstå og lese baner

2.    Evne til å ta riktige valg i konkurranser

3.    Evne til å ta avgjørelser

4.    Rutine

5.    Rutiner før , under og etter løp

6.    Treningskultur og trenings intelligens

 Evnen til å forstå og lese baner

Dette kommer oftemer med rutine, men noen har denne egenskapen, andre har den ikke . Dette vilofte gi seg utslag i hvordan man velger å løse de bevegelsesoppgavene en støterpå, vi snakker altså om sammenheng teknisk – taktisk ferdighet. Enkelte ryttereser dette veldig fort , bare ved et øyekast på banen, andre ryttere trenger6-10 runder på banen , kanskje mer før de forstår hvordan de skal gjøre det.Enkelte kommer rett og slett til kort, selv om de forstår hvordan det best mågjøres for å prestere best mulig, men de greier ikke å få det til, de manglerting på psykiske, tekniske og fysiske områder – da hjelper det lite å se hvasom kreves.

Utgangspunktet herer å være i stand til å vurdere hva du mener går fortest, det er det som detdreier seg om.  Vi må alltid ha det forøyet – hva går fortest. Dernest må en vurdere sin løsning opp mot egnekapasitet, er jeg i stand til å gjøre det jeg mener går fortest ?

Dette er enegenskap som kan utvikles gjennom det å ha erfart menge ulike baner, og løstmenge problemer tidligere – om en hele veien har et bevisst forhold til dette.Er man ubevisst vil man ikke greie å dra nytte av tidligere erfaringer i sammegrad, derfor forblir noen alltid dårligere enn andre innefor dette områdetuansett hvor mye rutine de har. Det dreier seg også i stor grad om forståelsefor det men holder på med, setter man seg inn i ting, blir det lettere åvurdere og analysere situasjoner men står over for.

Evne til å ta riktige valg i konkurranser

Enkelte greiernesten alltid å gjøre det optimale ut av situasjonen de er oppe i, underkonkurransen har du ofte ikke tid til å tenke, men kun å handle på impulser, dadet hele går veldig fort. Noen har denne evnen, andre ikke – og må da ta tiltakke med det som skjer.

Dette er også enegenskap som henger sammen med mye annet, som persepsjon, reaksjonshurtighet,selvtillit, og ikke minst koordinative forhold. Den er også avhengig averfaring. Dette er ofte med på å avgjøre om en utøver er behendig, det vil sihan velger nærmest på impuls en effektiv løsning av situasjonen, som ofte bliren god løsning. Til slikt kreves stor bevegelseserfaring, og ikke minst en heldel psykiske og fysiske kvaliteter.

Evne til å ta avgjørelser

Dette kan dreieseg om treningsmessige ting, konkurransemessige forhold og private foretak, somgriper inn i helheten som utøver. Mange utøvere tar feil avgjørelser på mangeulike områder, som kan virke riktige for dem i øyeblikket, men på sikt kan viseseg å være feil – ofte følges lysten mer enn fornuften. Andre ryttere leggerfor liten vurdering bak før avgjørelser fattes, og har problemer i ettertid medå være komfortabel med avgjørelsen , det hele kan fort bli ”vinglete”  En går fra og mene noe til å mene noe annethele tiden. Kunsten er å ta en avgjørelse , gjerne i samråd med støtteapparat,og gå 100 % for den avgjørelsen. Når den er fattet er det til beste for denaktuelle utøveren. Enda andre utsetter enkelte avgjørelser – skyver dem foranseg, og får av dette andre problemer. Avgjørelsen blir liggende og trykke i bakhodet, nærmest ulmer, dette virker negativt inn på en rekke andre ting, somfokus, kvalitet i treningen og ikke minst usikkerhet hos utøveren.

Rutine

Rutine må tas medsom et eget punkt, fordi det er svært viktig i idretten vi driver. Rutine kanutvikles men det betinger at utøveren er bevisst sine egne handlinger , og hvahan holder på med. Er utøveren ikke dette vil han ikke kunne greie å trekke utlærdom av tidligere erfaringer. Det er også veldig viktig at utøveren setterseg inn i sin egen idrett, og ikke minst hans redskap – sykkelen og densfunksjoner. Der er mange eksempler på utøvere som aldri lærer uansett hvorgamle de blir, det betyr igjen at rutine ikke nødvendigvis henger sammen medalder, men mer med grad av modenhet, forståelse og et bevisst forhold til detdu holder på med. En ung rytter kan være rutinert i form av å ha konkurrert myeinternasjonalt i ung alder, og være oppegående på de andre områdene som her erskissert.

Rutiner før under og etter løp

Her har nok noen og enhver noe å hente i forhold til det åprestere. Ser vi i første omgnag på rutinene før løp, og begrenser dette til ågjelde løpsdagen, vil viktige ting her være når står vi opp ?, hva og nårspiser vi, når og hvor lenge varmer vi opp og når og hvordan får vi rettementale balansen. Når og hvor mye drikker vi, og hva og hvordan tenker vi.Mange tar dette som det kommer, da blir også ofte prestasjonene som de bli. Forenkelte funker dette, for andre ikke. Jeg tror at det viktigste er at utøverehar et bevisst forhold til hva som funker for dem. At det er gjennomtenkt, ogat en prøver så langt det er mulig å gjøre det som fungerer for den enkelte påkonkurranse dagen. Lag deg rutiner, og endre på dem om du kan gjøre det endabedre. For å få til dette må du være bevisst hva du holder på med. Mange småting kan gi store utslag både negative og positive på prestasjonen.

Under løpet er det viktig å gjøre unna heat for heat, sågodt du kan. Være til stedet i øyeblikket ikke tenke bakover eller for langtframover, nærmeste heat er alltid det viktigste, dra med deg erfaringer fraforrige heat eller oppvarming, vær bestemt på hvordan du vil gjøre ting – førdu er på start, og vær til stedet i nuet. Det er i nuet, når bommen faller duhar sjansen til å påvirke resultatet, ikke i ettertid. Når rytteren er i måletter et heat må fokus så fort som mulig være på neste heat, men en skal få tamed seg erfaringer som kan gjøre at en sykler enda bedre neste heat. Det enikke må bruke tid å krefter på er å analysere negative forhold og finne årsaker– det er på tidspunktet uinteressant, heatet er kjørt og du får ikke kjøre detom igjen - Mange bruker for lang tid og for mye krefter på de heat som er kjørt– det skal gjøres i ettertid, på kvelden samme dag for eksempel, ikke mellomheat. Under heatene kan en også foreta taktiske valg avhengig av hvordan heatetforløper, sporvalg, inn og ut legging, kombinasjoner og hopp  og kontroll er ting vi her kan benytte ossav. Slike ting er teknisk-taktiske ferdigheter. En god rytter med godt utviklet slike evner, velger riktige løsninger påriktige tidspunkt.

Etter løpet er det viktig som sagt over å bli ferdig medløpet, og starte forberedelsene til neste heat, sykle ut og gjøre sine rutiner,rutiner er stikkord igjen, finn ut hva som funker for deg – vær bevisst oggjennomfør likt hver gang, om det funker.

 Treningskulturog treningsintelligens

Det er selvsagt ikkenok å bare trene mye, og ofte. Innholdet i det en gjør må være periodisert ogfornuftig planlagt i forhold til hva en ønsker å oppnå. Treningskultur går påde praktiske tingene, som det å gjennomføre med kvalitet, gjennomføre det nokog med riktig intensitet. Kulturen for trening danner deg i miljøer over tid,og de rytterne som har hatt suksess, blir på en måte kulturbærere i systemet –derfor er det viktig å dra nytte av disse, og utnytte kunnskapen de haropparbeidet seg. Kulturen inneholder skrevene og uskrevne regler om hva man børgjøre, prioritere i treningen og hvordan man gjør det. Trenings intelligens gårmye på det å bruke hodet i tilegg til å følge programmer, lytte til kroppen,legge om trening etter behov, for å oppnå enda større effekt av treningen. Detsom er viktig er å være opptatt av kvalitet, særlig i konkurranse sesongen.Mange er flinke til å trene mye, men glemmer ofte kvaliteten i det de gjør. Detå være trenings intelligent betyr også å kontrollere det en gjør, det betyr åloggføre hendelser og trening og kunne dra nytte av det senere. Det betyr åkunne dra ut av konkurransen nye og gamle trenings arbeids områder og sette demut i livet.