FRANKRIKE - ENDELIG!

Da var vi her igjen, Hotel Mercure Rue de Wuppertal St Etienne - litt utenfor sentrum oppe i åsen, for 5 gang. Vi har liksom funnet vårt franske hotel her. Det er det beste franske hotellet jeg er på.

Det har lite med utsikten å gjøre( se bildet) - den minner mye om øst europeeisk blokk miljø fra tidlig 70 Qtall.

Det er heller ikke restauranten på hotellet, den er forøvrig stor og fin, men stort sett stengt. det er heller ikke vegg til vegg toppene i hele bygget jeg er så begeistret for. Det er også skikkelig 70 talls Det jeg liker så knallgodt med dette hotellet er at det ligger samme plass hele tiden. Vi har vært her før liksom - gjennkjennelses effekten er stor, nyttig og bekvemmelig. En vet hvor en har ting, Casino mat

butikken ligger like ved, vi har Quick burger rett om hjørnet - der er kun en lang vei å kjøre ned til banen og sist men ikke minst - der er egen parkeringsplass som aldri er full. Vi var innom Quick burger i går før trening - for å slippe å lete etter stengte restauranter og unngå skuffelser og tidstap. Vi gikk rett på Quicken, der selges SNAP food. Det var Sebastian Kartfjord som i sin tid så verdien av quick burger meny før konkurranser. Han kjørte den varianten her ned og vant løpet, etter det har vi sverget til Quick burger - raskt og billig. Og gir PULL. Nærmest instant PULL.

En parkeringsplass her er som å ha vunnet i Lotto, at du har en plass å sette bilen er viktig.Det er ikke selvsagt i Frankrike - her står biler over alt, og det er et uoversiktlig parkeringssystem. "A little push here and A little push There"er liksom helt greit.

 Vi ville jo ha oss noe mat nå før konkurransen, så vi bestemte oss for å begynne tidlig med det prosjektet, da vi er vant med at det meste er stengt, og at vi ofte ender opp på Quick burger. Vi fylte opp Opelen og la inn på,GPS - vi velger italiensk og Grønni er klar på at vi går direkte på den øverste som kommer opp. Like godt det tenker jeg den er Iallefall nærmest - og sannsynligvis den

nærmeste stengte, tenkte jeg. Vi salet opp og kom avgårde, jeg planla allerede neste trekk, for jeg regnet med lukkede dører på Pizzeria Roma. Men nei du - der stod kokken i døra og vinket oss inn på første forsøk! Ikke nok med det vi fikk parkere 15 meter fra spiseplassen.Frankrike overgår seg selv. Ikke før var vi kommet innenfor - før kokken/servitøren/direktøren/oppvaskeren kastet seg over oss, mens ungene satt bak i salen og lekte på et nettbrett. Tilbake til hverdagen med et slag, selvsagt ingen meny vi kunne forstå - men vi kjente igjen noen ord som Lasagne, pizza og carbonara - alle kjente norske ord fra matfatet. Kelneren snakket selvsagt heller ikke annet enn dårlig fransk, eter hva jeg kunne høre - og forstod ikke engelsk.men vi fikk mat og Pellegrini - maten var god, inne på topp 3 av dét jeg har spist i Frankrike så det var helt greit. 

Nå lader vi opp til konkurranse i kveld Trofé des Nationes som jeg ikke enda vet helt hva betyr, men løp er det Iallefall og jeg bryr meg heller ikke om hva det betyr bare vi sykler fort. Jeg tror dette kan bli en god opplevelse og en spennende kveld - for kveld blir det, selv om det skal være ferdig til 2000. det har det aldri hendt før at de har greid, tror vi har holdt på til 2400 enkelte ganger, men vi går Iallefall til verket med positiv innstilling og fullt trøkk.