Spania 2015 - TRENINGSLEIR SANDNES VGS

Det er 8 gangen vi er her - det er like gøy enda, som det var i 2008. Det er praktisk, flott vær, vi kjenner området , vi kjenner folkene - alt går lett.
Vi har med oss 17 utøvere denne gangen 17 som vil mye. Det er en grei gruppestørrelse med gode muligheter for differensiering. Det liker vi godt og ser mulighetene i. 

Vi er både jenter og gutter. Vi er mange men ikke for mange, og vi prøver å holde kvaliteten oppe. Det er lange dager, aktive dager men det er jo poenget. Første dagen startet på St Vicente en bane i utkanten av Alicante som er grei å starte på på denne tiden av året, da de aller fleste ikke har syklet veldig mye på banen siste tiden. Jeg lot meg imponere allerede da, av mye god sykling. Det er tydeling at mange har gjort en god jobb til nå - og der er mange i framgang. Dette blei en økt med mye sykling og passelig utfordring. Jeg tror de aller fleste var mer enn fornøyde med dagen. På ettermiddagen sprintet vi.

 Morgen etter, mandag blei det styrkeøkter, lunch på residencen og avreise til El Campello. Det var en ny opptur, mye bra og se mye guts blei vist. Innsatsen var stor og ubtyttet veldig bra. Jeg ser at mange har lagt en alen og to til sin utvikling og ingenting er kjekkere enn det. Tore viser at han fortsatt er Tore, rask sterk og sikker. Litt rusten første baneøkten, men bedre og bedre utover. Lars Ole virker bedre enn noen gang. Han har hatt kontinuitet i treningen i lang tid nå - og det har selvsagt gjort ham bra. Runar er virkelig inne på noe, jeg ser veldig framgang fra tidligere. Det samme gjelder Marcus, om blei satt ut av spill - etter fall. Men det han viste før skaden var gode greier. Odd Espen har virkelig tatt steg i vinter og framstår i en ny utgave - tøffere, hopper det som skal hoppes, og virker absolutt å ha alvorlige hensikter.

Jeg er ikke i tvil om at alle disse har et stort utbytte av å gå på Sandnes videregående skole, hvor de får feedback ofte og mye av kompetente trenere som Frode Hess og Anders Grønsund. Det er, i tilegg til treningen, den avgjørende faktoren.Martin er ute med skade og er ikke på bane enda.

Martin har endel arbeid med helbredelse igjen, men det ser ut til å gå framover. På jentesiden er jeg fram til nå imponert. Der har vi en veldig god gjeng going. Bettina virker å være skikkelig på gang, hopper nye hopp tar nye steg og viser gode ting. Bettina får en god sesong i 2015, det er ingen grunn til å forvente mindre enn i fjor fra den kanten. Det ser godt ut.Jeg er også imponert av Silje, som er det absolutt største jentetalentet på hoppsiden jeg noen gang har sett i norsk BMX - hun gjør ting ingen andre gjør, og hopper på en måte jeg ikke før har sett i BMX Norge blant jentene. Silje går mot en svært god sesong i 2015. Hege har også fin utvikling både på styrkesiden og på hoppsiden - det kan fort bli bra internasjonalt i år, om hun fortsetter stigningen fram mot april. Vi kan få mye gøy med disse jentene.
Bak disse skjer det også ting - store ting, Kristine er virkelig på gang, hopper hopp som hun ikke har vært i nærheten av tidligere, er sterkere, sikrere og tøffere i sin framtoning på banen virkelig bra. Det samme gjender Marita, virkelig på vei opp og fram, gjør ting hun ikke har gjort før og virker sikker. Marita er virkelig helt i toppsjiktet for tiden. Jeg er imponert.

Heidi står på, tar ansvar er alltid positiv og arbeider hardt. Det samme gjør Lise og ikke minst Helen. Jentene kan trene de kan arbeide og de er villige til å gjøre en jobb. Det er kjekt med en så stor gruppe av jenter og det er kjekt de putter mye inn i det for å lykkes. Jeg tror mange kan gjøre det godt internasjonalt i 2015.
Jeg tror Sandnes videregående er en medvirkende årsak til dette og jeg tror vi bidrar til gode treningsmiljøer, utvikling og tilrettelegging på et bra nivå for idretten. Det skal vi fortsette med og vi skal være best på det - i alle idretter.

 Dagen i dag ( onsdag) begynte med frokost og styrketrening. Så hadde vi en økt med prøver og leveringer på its learning før vi reiste på EL Campello atter en gang. I kveld hadde vi START på programmet, men før vi reiste der blei jeg invitert av Frode til åvære med på "Fruktbuffet" - ok sa jeg - og der gikk jeg rett inn i "surprise party" hatter, ballonger bursdagssang, kake, taler og presanger. Fantastisk dag for å bli 50 år i dag - det er en av mine kjekkeste bursdager, jeg satte utrolig stor pris på det. Jeg hadde ikke regnet med dette, og derfor var det sikkert ekstra kjekt. Jeg koste meg. Så var det tid for ny trening - kakene hadde så vidt fått senket seg, ut i bilen og avgårde til trening. Det blei ei god trening - vi var sikkert over 40 stykker mange spanjoler, nordmenn, østerrikere, en svenske og en finne. Snakk om internasjonal trening.

Det blei skikkelig bra, svung over det. Torsdag var det klart for mogenøkt på Elche med tidtaking. Det blei en opptur men krevde mye krefter av mange vi vurderte å kutte kveldsøkt på El Campello men rytterne ville ha det - og de fikk det. Vi var i ettertid glade for det, det blei ei "friøkt" som kanskje er en av de aller beste øktene jeg har vært til stedet på. Folk gikk ut av seg selv - mestringen stod i kø, mange fikk til ting jeg ikke hadde trodd de en gang skulle prøve på det var rett og slett en fantastisk opplevelse, og det er uten å ta hardt i.
Jeg har ved mange anledninger forklart for ulike utøvere at jeg kan ha en vel så god følelse etter en trening, som etter et god resultat på et løp. I dag var en sånn dag - folk mestret i fleng. De bare trakk nye kaniner opp av hatten og det stoppet ikke ! Det var helt utrolig mange gjorde ting jeg ikke så komme - og det kom på løpende bånd.

Fredag hadde vi bestemt oss for "noe nytt" vi hadde snust opp en sykkelpark, Moonlightbike park 1,5 time fra der vi bor. vi hentet inn noen referanser på dette fra våre spanske ver enner og fant ut at dette kunne vi prøve.

Det var litt vind i værmeldingen men vi lot oss ikke stoppe. Etter litt skole og litt prøver på morgenen kastet vi oss i bilene og tok ut. Etter litt opp og ned, fram og tilbake fant vi plassen - akkurat der GPS en sa, vi bommet med noen meter - og kjørte på en grusvei oppi ei fjellside som blei smalere og smalere og så mindre og mindre ut som vei. Da dukket det en BMW opp og reddet oss ut av ei knipe. Vi stod mer eller mindre fast oppe i fjellsiden på en dårlig grus sti. Vi kom oss ned, ristet løs - slapp skuldrene ned og hoppet i foamen. Vi avsluttet i PIT FOAM så det sang. Alle frisk alle raske - nå får vi vel tenke på hjemturen. I dag kjører vi styrke og STAB før lunch, litt pakking og en tur på kjøpesenter på vei til flyplassen. Da har vi vel fått med oss det aller meste.