Ferdig i Frankrike og stjernesmell. En skikkelig skrell

Da sitter vi i Frankfurt, verdens kjedeligste flyplass. Men vi er der og slår ihjel noen timer før neste avgang. Vi var på farten 0415 i dag, greit å få frisk luft i fjeset før 0500. Kjøreturen til Lyon gikk som bare det, ikke så mye trafikk i 0400 tiden om natten.

Nå ventes det. Det ventes - det er vi gode til, å vente. I går ventet vi hele dagen på løp, konkurrerer 30 x 6 sekunder venter i 6 timer. Av sånn blir du god å vente, for vi vet at en blir god på det en trener på. Ventes det mye blir en god å vente.

Derfor blir det endel ventebilder, det er jo lett å ta bilder av det vi gjør mest av.Bmx ere er nok helt sikkert noen av de beste venterene. Bare på en konkurranse helg ventes der bortimot 10-12 timer i døgnet, itillegg soves det. Det konkurreres hver dag fort opp imot 240 sekunder til dagen - om du er helt i finalen. For de som ikke er der blir det 90 sekunder på innledende og hele 120 sekunder til dagen om du er så heldig å få kjøre 1/8. Ikke løye vi må trene mye!

Vi varmer opp mye mer i tid enn vi konkurrerer vi sykler ut mye lenger enn vi konkurrerer. Merkelig idrett dette.

Og det ventes.det justeres, og det kikkes på klokker. Det justeres igjen, det tenkes og det ventes.

Planleggingen er en viktig del - god planlegging er halve jobben - i ventetiden har vi god tid til å planlegge. Da planlegger vi ofte hvordan vi skal få ventetiden til å bli mer interessant og om vi kan planlegge at den skal gå fortere. Så planlegger vi neste trekk, vi planlegger hvordan vi skal angripe neste hinder og vi planlegger neste runde vi skal kjøre

Når du skal legge gode planer kan det se ut som om det svarer seg å ligge, iallefall ligges det endel mens planlegging pågår og det ventes.

En aktivitet vi har brukt mye viser Martin her drikke uten å holde flaska.

Etter en runde går det Ann å bli veldig trøtt. Helt utkjørt, "kjelleren" da må det restituering - gjerne med litt setting eller ligging. 

Så trøtt kan en bli etter 35 sekund !

I dag var jeg ikke på hugget, det var liksom Martin Hellevik som hadde ordnet med alle biletter og sånn. Jeg senket garden og skuldrene litt for mye, var ikke skjerpet. Da skjer det, når du minst venter det, og ikke er forberedt på det. Martin har hele veien sagt vi lander 1220 i Stavanger, vi sitter og slapper av så bestemmer vi oss brått for å gå til Gaten, men vi går rett i Gaten viser det seg. 

RETT I GATEN  plutselig mens vi er på gang skal Tore på do en tur, det er da jeg ser på billetten - så på klokka, så på Martin - vi sliter ! Klokken viser 1015 boarding var 0955, Tore er på do - og vi har 8 minutt til gaten. De 8 tar vi nok på 4 tenker jeg, selv med en handikap Martin på slep. Men Tore må vi jo ha med, Martin begynner å bli varm hel..... Tore må du komma!  ( under ventes det på dopingkontroll)

Vi springer, gjennom lange ganger, de som har vært i Frankfurt, vet at i tillegg til å være kjedelig består den av mange svært lange ganger. Denne flyplassen er vesentlig større enn for eksempel Sola.Gangene er nærmest endeløse når du har for liten tid, men vi prøvet. Når vi ankommer gaten er lysene slukket, der er ingen folk, kunne en enslig dame bak skranken i telefon. Alt dette er dårlige tegn - svært dårlige. Vi prøver oss med at vi har en skadet med, at vi hadde langt og gå, men hun ler av oss MOOOOOOHA ! Dere er for seine, og må tilbake til Service desken og sjekke om der er nye biletter til et seinere fly! På den siste turen - skjer dette!  ( Venting i teltet)

Vi tenker, "Gode råd er ofte rådyre, og vi har dårlig råd", og vi får bare vende - slukøret mot servicedesken. Vi har tapt, tenker vi, og må innse nederlaget. Det kommer sikkert til å koste også, vesentlig mer enn det smaker. Og i stedet for å være hjemme til 1220 blir det nok mer 1840 tenker jeg.

Vel vi må erkjenne at vi tabbet oss skikkelig ut i dag, vi var amatører. Når Jeg ikke er skjerpet går ting rett i dass, så jeg får vel ta skylden - som vanlig.

Vi går til service desken, der er det selvsagt 20 minutter kø, og når vi kommer fram til "innkasteren" sender han oss videre i lange ganger til en ny skranke. Den åpner akkurat i det vi ankommer, og vi utnytter "åpningsminuttene" fullt ut. Vi er igjen skjerpet, det er ikke damen bak skranken. Hun spiller trumfkortet med en gang - " var det sikkerhetskontrollen " Jeg tenker raskt under press, og svarer ja den hel ...... Sikkerhetskontrollen + at me har han her ( peker på Martin) som er skadet og ikke kan gå så fort - det gjorde at vi ikke rakk flyet. 

Damen bak skranken i stram Lufthansa uniform ser litt betenkt ut, et lite øyeblikk, hun gjenvinner likevekten  - tenker seg om, og kommer på hun kam sjekke om vårt fly fra Lyon landet på tiden. Det gjorde det, hmmmm - vel sier hun vi har hatt store problemer i sikkerhetskontrollen den siste tiden, og derfor skal dere få nye biletter til et senere fly, dette er ikke vanlig så lenge flyet deres landet på tiden men det får gå for denne gang. De billettene kostet 2200 pr stk - så det var vi ganske fornøyde led selv om vi ikke er hjemme før rundt 1840.

Så da venter vi litt til da, noen flere timer. Men tiden går fort når du har det gøy, og et rikt indre liv.