Lang dag lang natt

Savnet vil ikke være stort når jeg gir meg, etter netter på sykehus, Klokken er nå 0122 sitter på CHU hospital Emergenzie avdeling og venter på at noe skal skje. Der er selvsagt ingen informasjon, de snappet Martin med seg bak ryggen min mens jeg fylte ut noen papirer, sikkert planlagt.Det er som vanlig ingen som forstår, eller snakker Engelsk, og det er som normalt lite imøtekommendhet. Der er total mangel på høflighet og ingen vennlighet. Hvor finner de sine ansatte? 

Der er heller ingen service innstilling og der går lang tid på alle skjema som må forklares, skrives om, rettes opp og gås gjennom. Skjemavelde.

Jeg har ventet i over en time ingen informajon, ingenting skjer. Men la meg ta det fra starten. Som vanlig på dette løpet var starten vår en god time forsinket, etter 8-9 ganger her nede vet vi jo at slik er det alltid. Denne gangen ingen unntak 1 time på etterskudd. Sånn er det bare her. Vi var spente, men rolige, stemningen var god, konsentrasjonen tilpasset og flyt sonen var der.

Dagen åpnet veldig bra, Martin vant alle sine 3 innledende heat - ganske soleklart. Han lå på 85-90 % av sitt beste nivå og vant greit. Tore kjørte innledende med Tre Whyte, engelskmannen som blei nummer 3 i VM i Rotterdam. Tore tok 2-2-2 bak nevnte Tre W- godkjent absolutt resultat messig, men der var et gir til. Litt respekt for World 3 hadde han. Begge syklet bra. Solid så det til tider ut.

1/16 til Tore blir rotete, han legger ikke inn når ham skal legge inn, får fort som lynet 4 på inneren i 1 sving må jobbe blir 4 - unødvendig og litt for snilt kjørt av Tore, det straffer seg. 

Martin kommer godt ut i sin 1/16men bommer litt og går på trynet inn i neste sprett, ikke bra - han blir liggende og det er vondt, veldig vondt. Det må båre til, vi er først redde for nakken men det viser seg å være etter forholdene i orden.

Skuldéren er det være med, lukter klagebeinsbrudd på lang avstand, men det viser seg også å være mulig feil diagnose av en amatør. Det er høyt oppe, på baksiden da går vi for ribbeinsbrudd tenker jeg, det er vond å puste, veldig vondt å le. 2+2 er  4 jeg satser på det. Sykehusfolkene på banen vil ha oss, eller Martin da, på røntgen. Greit sier vi, så kommer 1000 spørsmålet fra ekspertkorpset vil dere kjøre selv, eller vil dere ha sykelbil 🔫🔫👌

Ja sier jeg, siden dere er den medisinske ekspertisen,  hva anbefaler Dere ? På svært dårlig engelsk sier de You have to hospital, ja sier jeg, men syns dere det er ok at vi kjører selv? Etter litt konferanse seg imellom var det greit.Martin blir pakket inn i folie, som han og Helene kan klippe opp etterhvert å lage julepynt av.

Fra syketeltet går jeg ut og får sett Tore kjører sin 1/8 - fra bane 8 blir det vanskelig Tore blir 5 og er ute, vi pakker og kjører. Til CHU hospital, på veien setter vi av Tore, så kjører vi to the hospital, og der sitter jeg altså nå og skriver, venter og tenker. 

Jeg tenker at nå har jeg snart vært på sykehus i HELE verden. Jeg er kjentmann på ulike sykehus,både private og offentlige. Jeg er helt sikker på at denne delen av reisene vil jeg ikke savne, når du sitter der med ansvar, og venter og ingenting skjer og klokka er 0140 om natten. Akkurat det går det ikke Ann å savne. Men jeg fikk bokført CHU hospital da, tror det må være 4 eller 5 sykehuset bare i Frankrike. Foruten Frankrike har jeg vært på 2-3 i Sveits, et par i Tyskland, USA, Kina og 3-4 i Holland for å nevne noen. Jeg er bereist i sykehus, jeg burde bli innkalt som ekspert i debatter om sykehus, service og hvor det er best å havne på sykehus. Jeg burde blitt brukt av Eiropeeiske som ekspert.

Det som forundrer meg mens jeg sitter utenfor sykehuset og venter, for det er for varmt inne, kan risikere å sovne når jeg sitter der, er at 90% av befolkningen på dette sykehuset klokken 0200 om natta røyker. Det røyker over alt. Betjening lurer rundt i garasjer , krinker og kroker med sneipen, pasienter som kan så vidt gå lister seg ut og "smuger" ikledd kun "innlagt antrekk. Det er kaldt ikke mer enn 4 grader allikevel sitter en innlagt og trekker inn under sitt skyvbare medisin stativ - ute.

Det er spesielt, jeg har ikke sett så mange røykere på en gang hjemme siden midt på 70 tallet. Røykere er i overvekt på dette sykehuset.

Ja vel, 0210 får vi konstatert et lite krageneinsbrudd, med mulig skade på skulderbladet - det må ettersjekkes hjemme på røykfritt sykehus.Det kan være noe på baksiden, det var iallefall en solid hevelse der

Vel hjemme, 0230 lengter jeg etter noen timer på øyet, det gjør Martin også. Jeg sover godt - det gjør ikke Martin. Etter frokost søndag morgen var apoteket neste stopp, smertestillende må på plass. Så er det å forberede resten av dagen, Tore er klar, i dag er det juniorklassen, vi får gå på igjen, Martin tar det rolig i dag.

Jeg ser lyst på livet, er som alltid optimist før dagen i dag, tror fort det kan gå godt, vi syklet mye bra i går og litt smårusk. Men vi kommer igjen i dag. Fryktelig er planen.