Digital kompetanse - ser vi målet ? Internett er kommet for å bli!
Vi kan vel slå fast nå - at Internett er kommet for å bli, det vil nok ikke gå over. Vi kan også akseptere at Facebook finnes og ikke minst brukes. Vi må nok også innse at FB er kommet for å bli og at bruken bare øker. .det nytter ikke lenger at vi i skolesystemet jobber mot FB, Instgram eller Twitter,et gammelt ordtak sier if you can't beat them - join them
Dette er akkurat det som gjelder i dette tilfellet. Nå må vi for alvor se hvordan vi kan involvere skoler og lærere i mer i dette - og rette fokus mot hvordan vi kan benytte mulighete pedagogisk for å få enda bedre læring.
Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.
Slik blir fenomenet digital kompetanse forklar og definert.
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) lanserte et femårig program: Program for digital kompetanse 2004-2008. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Program for digital kompetanse fokuserer på hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbyttet. Programmet skal derfor rette oppmerksomheten mot utviklingen av verktøy som over tid kan måle og analysere kvantitative og kvalitative utviklingstrekk når det gjelder IKT og læring. Programmets visjon ”Digital kompetanse for alle”, skal gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Visjonen favner bredt. Det er derfor viktig å se programmets tiltak i sammenheng med satsinger på andre områder. ( Wikipedia)
- Digital dannelse Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig.
- Digital samarbeidskompetanse Evnen til å samarbeide over internett.
- Digital bearbeidingskompetanse Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale.
- Kildekritisk_vurderingskompetanse Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte.
- Digital navigeringskompetanse Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett.
- Grunnleggende digitale ferdigheter Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning.
Jeg ser fort av denne pyramiden at mange på vår skole nærmer seg toppen, selv om noen fortsatt sliter i bunnen, med grunnleggende digitale ferdigheter. Det er litt skremmende at etter så mange år med tung satsing på digital kompetanse er fortsatt endel i bunnen på pyramiden.
Som vi ser over startet tung satsing på dette i 2004 - fra departementet, de var seint ute etter min mening.
Min erfaring her er at nye tilskudd i lærerflokken er relativt mottakelige for IKT og anvendelse, også over gjennomsnittlig interessert i å få det til.
Utfordringen er ofte de som har vært noen år i "gamet" og ikke ser nytten og hensikten umiddelbart. Derfor befinner fortsatt endel av aktørene i skolesystemet seg i bunnen på pyramiden. Jeg regner med at vi ikke er langt fra gjennomsnittet på vår skole.
Det er de som sier;
"dette passer ikke i mitt fag"
"jeg er for gammel til å få til dette"
"det var mye bedre før" nei - jeg har bare 10 år igjen - dette kommer jeg til å bruke for lang tid på"
"Jeg har ingen nytte av dette i mine fag"
"Jeg var inne på NDLA - men der var ingenting for meg"
"NDLA er sikkert bra det, men ikke så bra at jeg kan bruke det"
"Elevene liker ikke NDLA - de liker bedre når jeg skriver på tavla"
"NDLA - er det noe nytt igjen nå ?"
"NEI !"
Disse skal igjen ut å videreformidle digital kompetanse, og arbeide med det blant våre elever.Faktisk arbeide med dette som en grunnleggende ferdighet i følge læreplanene. Det er en grunnleggende ferdighet på linje med lesing og regning. Dette byr fort på utfordringer og av og til problemer. Som lærer, som ellers i livet, blir en alltid stilt overfor valg.
Et viktig valg i skolen er, skal vi ta digital kompetanse på alvor, eller skal vi snakke om det, lage flotte planer, ha møter, sette igang kurs ? Da kan vi være sikre på at ingen tenner på ideene. Det blir ingen halleluja stemning i de tusen skolers lærer rom.
Vi kan sitte å diskutere om vi skal handle, eller om alle problemene handlingen vil skape,og ikke minst alle de uløselige problemstillingene som vil følge i kjølvannet. Dette kjenner jeg godt til etter mange år i skolen - der er mange gode problemstillere i vårt yrke, ikke like mange som vil løse utfordringer. Det er lettere å se problemer som kan oppstå - enn å prøve å lage en strategi for å løse dem. Dette er også en kjent brukt taktikk - ved uenighet står ofte prosesser stille - vi opprettholder situasjonen som den er - da slipper vi merarbeid. Behagelig.
En offensiv tilnærming er å prøve - så ser vi om problemer dukker opp - og så kan vi prøve å løse dem etterhvert. For ofte velges strategien hvor mulig problemer kastes opp først - og bremser all aktivitet en stund - det er en tilnærming jeg ikke liker.
Eller vi kan faktisk gi jernet - få folk i gang og ikke stoppe de som vil. Vi kan rett og slett stimulere innovatørene og legge til rette for at iallefall noen ligger i tet. Alle vil aldri komme først, og om alle skal gå i samme takt, vil allikevel ikke alle vinne, og alle vil heller ikke bli like flinke. Alle vil bli like dårlige.
Alle må på kurs !
Det er vanlig holdning i skolen, og ingen må få mer enn andre, før andre - det må være likt ! Ekstra bra kurs blir det om det er gratis lunch med på kjøpet ! Jeg kjenner en hel del lærere som har vært på omtrent alle kurs som er arrangert innenfor området siden 1990. På den tiden kalte vi det EDB kurs,datakurs og databehandling. Mange av disse har fortsatt ikke en gang grunnleggende digital kompetanse på plass (jmfr. Modellen over). grunnen er åpenbar - etter kurset bruker de ikke ! De brukere ofte ikke før neste kurs i et nytt program ( Word Perfect ?). da blei det nye koster nye taster og nye trykk, som igjen ikke blei anvendt før neste kurs.
Som vi ser over startet tung satsing på dette i 2004 - fra departementet, de var seint ute etter min mening.
Min erfaring her er at nye tilskudd i lærerflokken er relativt mottakelige for IKT og anvendelse, også over gjennomsnittlig interessert i å få det til.
Utfordringen er ofte de som har vært noen år i "gamet" og ikke ser nytten og hensikten umiddelbart. Derfor befinner fortsatt endel av aktørene i skolesystemet seg i bunnen på pyramiden. Jeg regner med at vi ikke er langt fra gjennomsnittet på vår skole.
Det er de som sier;
"dette passer ikke i mitt fag"
"jeg er for gammel til å få til dette"
"det var mye bedre før" nei - jeg har bare 10 år igjen - dette kommer jeg til å bruke for lang tid på"
"Jeg har ingen nytte av dette i mine fag"
"Jeg var inne på NDLA - men der var ingenting for meg"
"NDLA er sikkert bra det, men ikke så bra at jeg kan bruke det"
"Elevene liker ikke NDLA - de liker bedre når jeg skriver på tavla"
"NDLA - er det noe nytt igjen nå ?"
"NEI !"
Disse skal igjen ut å videreformidle digital kompetanse, og arbeide med det blant våre elever.Faktisk arbeide med dette som en grunnleggende ferdighet i følge læreplanene. Det er en grunnleggende ferdighet på linje med lesing og regning. Dette byr fort på utfordringer og av og til problemer. Som lærer, som ellers i livet, blir en alltid stilt overfor valg.
Et viktig valg i skolen er, skal vi ta digital kompetanse på alvor, eller skal vi snakke om det, lage flotte planer, ha møter, sette igang kurs ? Da kan vi være sikre på at ingen tenner på ideene. Det blir ingen halleluja stemning i de tusen skolers lærer rom.
Vi kan sitte å diskutere om vi skal handle, eller om alle problemene handlingen vil skape,og ikke minst alle de uløselige problemstillingene som vil følge i kjølvannet. Dette kjenner jeg godt til etter mange år i skolen - der er mange gode problemstillere i vårt yrke, ikke like mange som vil løse utfordringer. Det er lettere å se problemer som kan oppstå - enn å prøve å lage en strategi for å løse dem. Dette er også en kjent brukt taktikk - ved uenighet står ofte prosesser stille - vi opprettholder situasjonen som den er - da slipper vi merarbeid. Behagelig.
En offensiv tilnærming er å prøve - så ser vi om problemer dukker opp - og så kan vi prøve å løse dem etterhvert. For ofte velges strategien hvor mulig problemer kastes opp først - og bremser all aktivitet en stund - det er en tilnærming jeg ikke liker.
Eller vi kan faktisk gi jernet - få folk i gang og ikke stoppe de som vil. Vi kan rett og slett stimulere innovatørene og legge til rette for at iallefall noen ligger i tet. Alle vil aldri komme først, og om alle skal gå i samme takt, vil allikevel ikke alle vinne, og alle vil heller ikke bli like flinke. Alle vil bli like dårlige.
Alle må på kurs !
Det er vanlig holdning i skolen, og ingen må få mer enn andre, før andre - det må være likt ! Ekstra bra kurs blir det om det er gratis lunch med på kjøpet ! Jeg kjenner en hel del lærere som har vært på omtrent alle kurs som er arrangert innenfor området siden 1990. På den tiden kalte vi det EDB kurs,datakurs og databehandling. Mange av disse har fortsatt ikke en gang grunnleggende digital kompetanse på plass (jmfr. Modellen over). grunnen er åpenbar - etter kurset bruker de ikke ! De brukere ofte ikke før neste kurs i et nytt program ( Word Perfect ?). da blei det nye koster nye taster og nye trykk, som igjen ikke blei anvendt før neste kurs.
det blir nesten det samme som at " du forstår det når læreren gjør det på tavla" men når du kommer hjem forstår du ingenting så du lar det bare ligge - og håper det går over. Du tenker " det går nok over - i morgen forstår jeg det nok eller neste time, uten å gjøre noe. Alle lærere og hele skolesystemet vet at dette ikke virker. Allikevel kjører vi kurs på denne måten over år! Det er spesielt.
Jeg tror vi må gi mer pedal av og til - virkelig slippe ut de ville kreftene - de som virkelig drar oss framover - la innovatørene få blomstre, legge til rette for at de som våger å satse, lykkes. Det tror jeg vi må ha enda mer av.
Kurs er flott, men IKT handler om å TA I BRUK - det handler om å være på den banehalvdelen spillet foregår, eller iallefall den banen det foregår på!
Det handler å være med i tiden. Det handler mye om "nuets" ferdighet - som er så viktig begrep i idretten. Være til stedet i det som skjer når det skjer - ikke komme lenge etterpå å bli "tvunget".
I 1985 da jeg studerte på BI - kom en av foreleserne i faget "DATABEHANDLING" med et bilde som sitter god hos meg, jeg er sikkert visuell. Han sa, i 1985, - hadde utviklingen på biler gått like fort som innen DATA - ville vi i dag ( 1985) kunne plassert 10 biler på et knappenålshode !!! Tenk på utviklingen etter 1985 !!! Min PC hadde den gangen 10 mb harddisk og matriseskriver og kostet 18000. I dag kan jeg lagre mange G på et lite minnekort til 298,- Eller vi lagrer 500 G i en sky !
Tiden går fort på dette området. Vi kan ikke bruke tiden på å diskutere om elevene skal stenges ute fra FACEBOOK - elevene er på FACEBOOK enten vi liker det eller ikke. Det blir som å prøve å forby V-stilen i hopp, skøyting på ski eller klappskøyter. Vi har en egen evne i Norge til å være mot utvikling vi ikke har funnet opp selv. Vi må heller være til stedet der elevene befinner seg, vi må prøve å vinkle inn mot pedagogisk bruk av til og med Facebbok, twitter og instagram - vi må stimulere til en bruk som alle er tjent med - vi må se muligheter framfor hindringer. Vi må fremfor alt ikke være redde, skeptiske og likegyldige til det digitale samfunnet - da taper vi !
Tiden er forbi da Word og Excel var det eneste salig gjørende, og Powerpoint var det som var kult ! Missforstå meg rett, disse programmene har fortsatt en stor og viktig betydning i opplæringen, men de er ikke synonyme med digital kompetanse, Vi kan i tillegg ta med it's learning, der finnes så uendelig mye mer !
Der er dessverre store utfordringer både i kunnskapene ferdighetene, holdninger og ikke minst kreativiteten - før vi nærmer oss at "alle kan bruke digitale medier for mestring og læring i kunnskapssamfunnet".
Elevene derimot kan mye av dette, de har en høyere kompetanse enn mange lærere på det å samarbeide over nett, mange av dem har også en velutviklet evne til deltakelse i det offentlige rom, mulig det er holdninger det her skulle vært jobbet med. Da må vi være til stedet! Vi må vite hva det dreier seg om - vi må ta større del i samfunnet vi faktisk lever i.
Jeg vet at IKT ikke løser alle problemer i skolen, jeg vet også at IKT ikke nødvendigvis er synonymt med kvalitet i alle fag eller alle emner - men det handler om å være på hugget !
Det handler om ikke å løpe etter men først ! Det handler om å våge - kaste seg utpå og føle den behagelige følelsen av litt manglende kontroll, men med sjanse for å komme i havn.
Spenningen ved å ikke være 100 % sikker på at dette mestrer jeg ved første forsøk. En må fri seg for frykten - komme igang og ikke være redd for å trykke, bruke surfe og lære.
Jeg mener dette er måten å stimulere til bruk på, ikke gjennom kurs, møter og handlingsplaner. Slike møter, planer og kurs dreper ofte mer motivasjon enn det skaper. Det handler om å motivere til å ikke være redd for å prøve mer enn å gå på kurs. En må her som ellers sette folk i posisjoner hvor de opplever mestring - mestring skaper selvtillit og motivasjon. Kurs, planer og møter skaper ikke det for veldig mange av oss. Det handler mye om hva som styrer deg - er du mer sulten på å lykkes ? enn du er redd for å misslykkes - da går dette veien. I motsatt fall gjør det ikke det.
Jeg tror vi må gi mer pedal av og til - virkelig slippe ut de ville kreftene - de som virkelig drar oss framover - la innovatørene få blomstre, legge til rette for at de som våger å satse, lykkes. Det tror jeg vi må ha enda mer av.
Kurs er flott, men IKT handler om å TA I BRUK - det handler om å være på den banehalvdelen spillet foregår, eller iallefall den banen det foregår på!
Det handler å være med i tiden. Det handler mye om "nuets" ferdighet - som er så viktig begrep i idretten. Være til stedet i det som skjer når det skjer - ikke komme lenge etterpå å bli "tvunget".
I 1985 da jeg studerte på BI - kom en av foreleserne i faget "DATABEHANDLING" med et bilde som sitter god hos meg, jeg er sikkert visuell. Han sa, i 1985, - hadde utviklingen på biler gått like fort som innen DATA - ville vi i dag ( 1985) kunne plassert 10 biler på et knappenålshode !!! Tenk på utviklingen etter 1985 !!! Min PC hadde den gangen 10 mb harddisk og matriseskriver og kostet 18000. I dag kan jeg lagre mange G på et lite minnekort til 298,- Eller vi lagrer 500 G i en sky !
Tiden går fort på dette området. Vi kan ikke bruke tiden på å diskutere om elevene skal stenges ute fra FACEBOOK - elevene er på FACEBOOK enten vi liker det eller ikke. Det blir som å prøve å forby V-stilen i hopp, skøyting på ski eller klappskøyter. Vi har en egen evne i Norge til å være mot utvikling vi ikke har funnet opp selv. Vi må heller være til stedet der elevene befinner seg, vi må prøve å vinkle inn mot pedagogisk bruk av til og med Facebbok, twitter og instagram - vi må stimulere til en bruk som alle er tjent med - vi må se muligheter framfor hindringer. Vi må fremfor alt ikke være redde, skeptiske og likegyldige til det digitale samfunnet - da taper vi !
Tiden er forbi da Word og Excel var det eneste salig gjørende, og Powerpoint var det som var kult ! Missforstå meg rett, disse programmene har fortsatt en stor og viktig betydning i opplæringen, men de er ikke synonyme med digital kompetanse, Vi kan i tillegg ta med it's learning, der finnes så uendelig mye mer !
Der er dessverre store utfordringer både i kunnskapene ferdighetene, holdninger og ikke minst kreativiteten - før vi nærmer oss at "alle kan bruke digitale medier for mestring og læring i kunnskapssamfunnet".
Elevene derimot kan mye av dette, de har en høyere kompetanse enn mange lærere på det å samarbeide over nett, mange av dem har også en velutviklet evne til deltakelse i det offentlige rom, mulig det er holdninger det her skulle vært jobbet med. Da må vi være til stedet! Vi må vite hva det dreier seg om - vi må ta større del i samfunnet vi faktisk lever i.
Jeg vet at IKT ikke løser alle problemer i skolen, jeg vet også at IKT ikke nødvendigvis er synonymt med kvalitet i alle fag eller alle emner - men det handler om å være på hugget !
Det handler om ikke å løpe etter men først ! Det handler om å våge - kaste seg utpå og føle den behagelige følelsen av litt manglende kontroll, men med sjanse for å komme i havn.
Spenningen ved å ikke være 100 % sikker på at dette mestrer jeg ved første forsøk. En må fri seg for frykten - komme igang og ikke være redd for å trykke, bruke surfe og lære.
Jeg mener dette er måten å stimulere til bruk på, ikke gjennom kurs, møter og handlingsplaner. Slike møter, planer og kurs dreper ofte mer motivasjon enn det skaper. Det handler om å motivere til å ikke være redd for å prøve mer enn å gå på kurs. En må her som ellers sette folk i posisjoner hvor de opplever mestring - mestring skaper selvtillit og motivasjon. Kurs, planer og møter skaper ikke det for veldig mange av oss. Det handler mye om hva som styrer deg - er du mer sulten på å lykkes ? enn du er redd for å misslykkes - da går dette veien. I motsatt fall gjør det ikke det.
IKT er ikke skummelt, og ikke farlig. Det gir en ekstra dimensjon. Den oppvoksende slekt i dag, har mye av sitt sosiale liv på chatter og sosiale medier - vil vi i skolen få kontakt med dem, og engasjere dem ,må vi delta og lete etter pedagogiske måter å bruke nettet på. Barn i dag møtes ikke "i gata" på samme møte som vi gjorde i "gamledager" de er tilgjengelige for hverandre hele dagen på nett. Jeg mener at lærere som ikke tar konsekvensen av dette ikke gjør jobben sin.
Kommentarer
Legg inn en kommentar