Lørdags kveld - en tur på SUS

Bård, nummer 3 i arverekkefølgen til DalenDynastiet, var en tur på BMX banen i dag, det er noen år siden sist han var og trente der. Det gikk som det måtte gå, på trynet. Syklet riktignok hjem - slukøret og forslått. Visste at her i huset er det lite trøst å hente om det ikke er alvorlig. Som vanlig var jeg relativt sikker på at dette ikke var alvorlig nok til å miste hodet, vi stappet i ham litt mat, sa det går nok over - og kjørte innpå litt Spansk Voltaren som pleier å gjøre susen. det viste seg å være litt lettvint etterhvert. Smertene ville ikke slippe taket, så fort som jeg hadde tenkt.

Det var vondt, og jeg måtte gi litt medlidenhet  til slutt. 1930 tok jeg bestemmelsen om å ringe legevakta, jeg hater legevakta - jeg vet jeg bare må innom for å bli sendt videre, og visste med stor sikkerhet at legen der inne ikke kunne fortelle meg mer enn jeg allerede visste, men han kan skrive ut en rekvisisjon til røntgen. Den fikke jeg av en innvandrer lege, som først slettet alt han hadde lagt inn, banner og streiket, og gjorde det en gang til. Legen minnet mer om en " gangsta" enn en lege, men vi fikk nå de papirene vi trengte. Vi satte oss inn i Pajeroen - og tok peiling på Universitets sykehuset i Stavanger. Mange år siden sist jeg var der, og de 10 minuttene i bil ga meg sjansen til å leke med tanke på " tenk om jeg kunne rekvirert røntgen på netter hjemmefra eller via telefon" jeg nevnte dette for Bård, som var enig i at det måtte jo vært greit. Min neste tanke var, " hvorfor går ikke dette" hvorfor er de redde for det? Jeg kunne jo sagt det samme som han på legevakta sa, det eneste jeg mangler er brevpapiret og et stempel. Tenk alt det penger dette kunne spare samfunnet!

Men jeg er jo såpass oppegående at jeg forstår at " selvsagt ville pågangen da blitt stor på røntgen" jeg ser det for meg - folk kjeder seg en lørdagskveld og tenker " Fanken skal vi bestille noe røntgen" for å slå i hel noen timer- vi kan jo håpe på kø - så har vi noe å gjøre i timevis liksom - så går jo dagen/kvelden. Nei, det går nok ikke, men det var ok å leke med tanken, plutselig er du framme på SUS når du har et rikt indre liv på veien inn. På veien inn ringte jeg Tonje og sa jeg kanskje var hjemme til middag søndag, jeg forbereder meg på det verste, det har jeg lært av Sebastian Kartfjord at kan være lurt når du forbereder deg.tenk det verste - da blir du sjelden overrasket, skuffet - alt blir en opptur. Før vi visste ord av det var vi på SUS, sist jeg var det fant jeg ikke parkering - så jeg tenkte med meg selv jeg finner vel ikke det heller nå - igjen for å forberede meg på katastrofen, mentalt. Men der var det plass ! Rett innenfor bommen, det eneste vi sleit med var å finne veien opp til informasjonen, eller hovedinngangen som det heter, vi var en tur i vaskeriet, en liten tur utenfor parkeringshuset og inn igjen - der var heisen gitt. Herfra og inn gikk det KLIKK KLAKK. Det var rett til Røntgen, kun 15 minutt venting, før vi gikk fra luke fem til rom 8 der var en radiolog, som var flink - fikk bilder i alle vinkler og som ikke ville fortelle hva hun så på bildene, men sendte dem til en lege somheller ikke kunne si hva han så, så han sendte oss til en annen lege på akutten, nye 10 minutter, så en uttalelse de kunne ikke se så mye men en brist var der, på,med et fatle and off you go.

Det hele tok 1 time og 30 minutter tur retur Tunveien, og det var jeg svært fornøyd med, når tillegg det ikke var alvorlig. 

Jeg liker KLIKK KLAKK - lurte en stund på om SUS hadde innført FAST TRACK, som alle de store har, SAS osv, fikk en utrolig god opplevelse med norsk sykehus i dag, det var verdt en tur inn der, og få troen tilbake på at der faktisk skjer noe på de store byggene. 

Bård er fin han - verker litt men vi får se, mulig det går seg til om noen dager, mulig ikke men jeg gleder meg til neste gang jeg må inn på SUS EXPRESS.

Sendt fra min iPad