SULT et konkurransefortrinn
Før du er kommet så langt som dette forutsetter jeg at du har en viss sult på å få dette til. Om den mangler trenger du ikke stille deg selv disse spørsmålene,og vil heller sannsynligvis ikke gjøre det. Du må ha SULTEN i bunn.
SULTEN må bevares videreutvikles, og foredles, men først og fremst må den være der. Om sulten mangler kan vi glemme det. Det gjelder over alt i livet og særlig i en prestasjons setting,og enda viktigere er det når risiko inngår som rammefaktor. De beste har en sult som er vanvittig stor -de ønsker virkelig å være best og å få det til.
Vi i Norge har det lett,kommer lett til det meste og har trygge gode arbeidsforhold.Andre nasjoner har det ikke på samme måten - de har en ekte sult fra tidlig alder. En sult som kan bli stimulert av at det å prestere i en idrett, er en vei til et bedre liv. I Norge har de fleste gode liv, veldig få utvikler sult med utgangspunkt i et bedre liv. Der er andre motiver som ligger til grunn - det kan være selv hevdelse,lysten til å vinne, suget etter konkurranse osv.
Hvordan kan vi stimulere sulten?Om vi mener den er viktig -og det mener jeg den er -kanskje den aller viktigste faktoren å ha i bunn. Jo vi må lage nivåer å jobbe mot - som utvikler sulten. Dette kan gjøres på mange måter,det viktigste er at det blir gjort. Utøvere må gjøre seg fortjent til goder og ordninger som kvalifiserer til flere goder og ordninger. Dette er viktig. Det handler om å oppleve mestring, og utvikle selvtillit - som i neste omgang stimulerer sulten.
Mestring er grunnlaget for utvikling, motivasjon og selvtillit. Manglende mestring gir frustrasjon,negativt selvbilde, lite selvtillit og er en dårlig sirkel. Hvordan skal vi sette folk i posisjoner der de mestrer ? Det er det grunnleggende spørsmålet, både for å skape motivasjon og utvikling som stimulerer sulten. Vi skal Iallefall ikke sette utøvere eller elever i motsatt situasjon - der de ikke mestrer. Det skaper ingen sult og ingen motivasjon verken på kort eller lang sikt.
Gir vi prøver og tester på skolen, på stoff elevene ikke har arbeidet med, vært gjennom eller er klar for - blir resultatene deretter. Elevene vil oppleve nederlag,og miste motivasjonen. Iallefall de aller fleste. Alle foreldre forstår dette og blir oppbrakte og tar kontakt med skolen når slikt skjer, eller om det skjer. Jeg håper ikke det skjer ofte. Vi ønsker å prøve elevene i det de kan - ikke det de ikke kan,alle i skolesystemet ( nesten), elever og foreldre forstår dette og ønsker det skal være slik. Hvorfor skal vi ikke da bruke samme tankegang i idrett?
Hvorfor skal utøvere konkurrere på et nivå de ikke mestrer ? Det forstår jeg ikke, men jeg har bare 5 barn selv og har bare vært trener i 20 år i ulike idretter, og undervist i skarve 23 - der er jo ingen spesiell grunn til at jeg kan noe om dette. 
Jeg blir rystet og målløs av foreldre som skyver unger foran seg i idretten. Foreldre presterer nesten selv gjennom sine barn. Foreldre med større sult enn sine vordende utøvere. Det må jo gå galt - det må bli katastrofe. Hvilken filosofi bygges dette på ? Mulig det er den kjente "knekkjar pedagogikken" sterkt utbredt i ulke fagrupper gjennom tiden, men utdøende. Eller bygger det på tanken om at gjennom å bryte ned skal det bygges opp ? Manglende mestring, dårlig selvtillit og tap - skal på,sikt gi vinnere, med stor selvtillit ?
Neppe - jeg tror ikke dette er en vei eller en pedagogikk som gir gevinst. Jeg har, både som lærer og trener dårlig tro på å "skremme folk " til å lære. De systemene i verden som arbeidet etter disse prinsippene er borte.
Jeg tror HELT sikkert at de fleste pirrer ikke sulten med tap og nederlag. Du blir tvert imot ødelagt som utøver og også muligens som menneske før tiden. Mange legger opp idretten sin i for tidlig alder ,på grunn av blant annet manglende mestring og ingen sult.
Fenomenet er foreldre styrt i stor grad, og mange mener det helt sikkert godt, men når du lar dine barn delta i konkurranser de ikke mestrer, bygger ikke det opp - det bryter ned, og veien tilbake blir enda lenger for hver gang du brytes ned.
Det er ikke en menneskerett å delta på alt mulig, det er heller ikke alle som kan vinne. Det er heller ikke om å gjøre å nødvendigvis vinne - men å mestre, få det til.
Jeg er glad jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke har ambisjoner på vegne av mine barn, jeg satser på at de har dem selv og at jeg kan gi dem råd på veien uansett hva de måtte ha lyst til å finne på. Mine barn konkurrere ikke for min del, men for sin egen del. Når de velger å ikke konkurrere er det også Deres eget valg. Jeg skal heller ikke motivere mine barn til å konkurrere men til å innta et helseperspektiv på idretten, og få dem til å forstå at fysisk aktivitet er en gevinst i seg selv, i tillegg kommer det sosiale og mestringsfølelsen. Dette kan gjøre dem sultne på å fortsette å holde seg i form. Vi som foreldre skal gå foran som eksempler - gå,veien med dem, men ikke for dem ! det er en vesentlig forskjell.
Tilbake til begynnelsen SULT er viktig å ha i bunn, skap sult gjennom mestring og utvikling. Konkurrer på nivået du hører hjemme, ta små steg. Arbeid hardt over tid - for å legge et solid grunnnlag uansett hva i livet det dreier seg om. Vær positiv realist. Oppsøk og tilegn deg kunnskap om det du holder på med om det er idrett eller andre fag, vær engasjert og vis innsats.ha entusiasmen med i arbeidet og se framover. Ikke ta deg vann over hodet, konkurrere i utlandet når du er klar for det - ikke for tidlig. For tidlig her har lite med alder å gjøre - det er mer hvor moden og god du er. Vinner du alt hjemme over år, er det klart du er moden for større utfordringer, og trenger det for å komme videre. Noe helt annet er når du ikke er god hjemme - hva får deg da til å tro at du kan slå til i utlandet ? Her er en logisk brist.
Blir flest sultne av å mestre eller av å tape - sug litt på den ,og ring meg gjerne om du kommer fram til at å være "slakt" i konkurranser som barn/ungdom fremmer læring og bygger mestring, jeg vil være svært interessert i å høre hvordan du eventuelt er kommet fram til dette og hva du bygger på.
"Sultne ulver jager best" sier et uttrykk, jeg leger til for egen regning at slange ulver eller døde ulver jager ikke i det hele tatt, det gjør heller ikke de stapp mette ulven, som får oppleve alt mye for tidlig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar