Treningsglede, handling og holdning

Det å være lærer kan på mange måter sammenliknes med det å være trener - der er mange paraleller mellom de to yrkene, og der er også en grunn til at mange lærere er trenere. 
Det kan selvsagt ha med "fritiden" å gjøre, sier noen da, med en gang, og feriene føyer de til, ja sier jeg da, - der er muligens en sammenheng.

Men sammenhengen er også mer sammensatt enn det. Både som lærer og som trener vil du at elevene/utøverne skal prestere. Best mulig.

Iallefall bør det være utgangspunktet ditt om du ønsker å være en god lærer/trener. Du må være optatt av å sette elevene/utøverne i situasjoner de mestrer  - du må legge til rette for mestring.Du må sette eleven /utøveren i sentrum. Det er ikke alltid lett. Det krever lang trening både som lærer og som trener for å bli god til å legge tilrette for mestring. Når utøvere/elever føler mestring påvirker det selvtilliten og selvbilde. Dette er avgjørende for å prestere - god og trygg selvtillit.Selvtillit kan bygges - den utvikles gjennom tilbakemeldinger og følelser av mestring. Tilbakemeldinger fra lærer/trener kan forsterke dette enormt, om der foreligger en god relasjon mellom trener/lærer og elev/utøver.

Treningsglede er en kraftkilde i treningen. Det er tre forhold i denne relasjonen som er avgjørende. Utøver/elev må oppleve å lykkes, dette jobber lærer/trener  sammen med utøver/elev med hver eneste dag. det gjelder å finne mestringspunkter og dyrke fram selvtillit for det det er verdt. 
Foruten dette er opplevelsen å være ønsket viktig. Det at utvøver/elev føler at du bryr deg om - og ønsker å få ting til. Som trener/lærer må du utrykke tro og forventning, på en positiv måte, som er forståelig og troverdig. 
Det siste som er avgjørende er at utvøer/elev- opplever å bli sett. Er disse forutsetnignen til stedet er der en umiddelbar sjans for å oppnå treningsglede. Treningsglede er svært viktig å ha med, særlig i individuelle idretter der det jobbes mye alene. Det er også viktig i lagidretter, men med en litt annen innfallsvinkel. Treningsglede kan også dras rett inn i skolens andre fag, det er på sammen måte du trener for å bli god i norsk, engelsk eller matte - har du treningsglede går ting lettere i hverdagen. Treningsglede påvirker den indre motivasjonen for å arbeide med ting, når du trives, mestrer og får god og gjeldenede feedback utvikles du.

Skal du bidra til trennigsglede må du som lærer/trener sørge for at alle får være med å bestemme - eller føle at de er med å bestemmer. Det er kalrt at det er trener/lærer som har ansvaret for at ting skjer her, men det er lurt å lytte til de involverte, diskutere saker og ting og involvere. 
Det er videre viktig at du er klar og presis i informasjonen ut til utøvere/elever, slik at ting ikke kan tolkes for mye, eller at utøvere/elever ikke forstår budskapet ditt. Det kan være roten til frustrasjon og kan hemme treningsglede.
Det må videre være lov til å være uening, så lenge der fattes en avgjørelse som repekteres og er endelig. Når vi har bestemt oss for en retning, går vi dit.Dete skjer når der er åpne, trygge relasjoner som gjør at folk stoler på vherandre, og vet at vi ønsker hverandres beste.

Her er det avgjørende at trener/lærer vet hva som er sitt ansvar og rolle. Ofte er det trener/lærer som bærer resultat ansvar, da må også ansvaret i viktige valg hvile mye her. De store linjene og de treningsfaglige viktige avgjørelsene er det trener/lærer som må ta til slutt.Der er alltid noen som må bestemme. Dette blir ingen problem så lenge forholdene over er til stedet.
Det er jo ofte slik at der er en grunn for at noen er lærere/trenere og andre utvøere/elever. Utøverene/elevene skal utvikles, og det er forventet at treneren/læreren har kompetanse på denne utviklingen, og en solid faglig bakgrunn for å gjøre den jobben på en god måte.

Det er viktig at utøvere/elever opplever at læreren/treneren har en stolthet og ydmykhet for sin gjerning. Stolthet kan uttrykkes og elever/utvøere merker dette på gnisten og kompetansen veldig fort. Det er viktig at du er i et miljø som har tro på det vi holder på med enten det er i klasserommet eller på treningsfeltet.Det er viktig at vi er positive og nygierringe i sammen, og har takhøyde for å mene. Vi tror på vherandre og gjensidig læring og utvikling.
Sammen må vi tro det er mulig å få til.
Hele veien må trener/lærer arbeide med å stille de rette spørsmålene, jobbe med de riktige holdningene. Du må påvirke elevene/utøverne til å ta stilling til ting, gjennom enkle spørsmål. Vi må sammen, elske fram en positiv grunnholdning. Denne grunnholdningen kan "testes"  i forhold til viktige ting i hverdagen

Du blir stadig stilt overfor valg - det er viktig å lære elevene/utøverne å ta stilling til slike valg. Har du en positiv grunnholdning tar du ofte det ansvaret som forventes. Har du ikke denne holdningen pulveriseres ansvaret bort, eller det fraskrives. Da skjer der lite - og ofte inntrer handlingslammelse. Da står vi i beste fall på stedet hvil, men faren for å "sige" rolig bakover er tilstedet.

Omgir vi oss med elever, lærere trenere og utøvere med en positiv grunnholdning er det utrolig hva vi kan greie å få til.

Det begynner å skje ting elever /utvøere/trenere/lærere  tar det nødvendige ansvar for egen utvikling - og det handles. Når det handles skjer noe aktivt. Problemer overvinnes, løsninger framtrer og vi snakker utvikling. Det dreier deg mye om hvor fokus er, har du en god grunnholdning kan ofte fokus styres i riktige retning :

En aktiv holdning og offensiv holdning til å fokusere på det jeg kan påvirke. Løsningen på utfordringer ligger ofte hos en selv - hva kan jeg gjøre for at dette blir mulig/bedre ? Når elever/utøvere/trenere/lærere forstår og erkjenner at "dette kan jeg påvirke" er det lettere å gå igang med jobben. Det skaper et eierforhold til misjonen. Skal vi oppnå treningsglede kan vi ikke omgi oss med "Dette kan vi ikke gjøre noe med" holdningen - det skaper ingen framdrift og lite utvikling.Igjen blir vi stående , i beste fall - på stedet hvil.
Let etter tingene "jeg kan påvirke" og gjør noe med det! Det må være oppfordringen. Om oppgaver skal løses på en god måte. 

Så er det - både i idrett og på skole viktig å ha fokuset "her og nå" - desverre er det mange som sliter med det. De ser ikke at det er her og nå de kan påvirke sin egen situasjon på best mulig måte. Er tankene i fortiden eller i framtiden får du gjort lite kvalitetsmessig , med det som er her og nå. Det kan ofte føre til at prestasjonen blir dårligere enn den trenger å bli. Vi lever her og nå, og øyeblikkene må nytes, påvirkes og foredles.Det er ikke mange konkurranser du får gjort "om igjen" det er ikke mange eksamener du får "ta på nytt" det gjelder å være til stedet når ting skjer - og påvirke når det skjer. Det er når ting skjer du kan være med å påvirke utfallet - ikke etterpå. Det å ha "nuets" ferdighet er viktig i alle sammenhenger hvor det skal presteres.

Jeg mener at gjennom relasjonsledelse kan vi jobbe mot mye av dette

Relasjonsledelse bygger på følgende hovedprinsipper:

1. Bevisstheten om avhengighet. Resultater oppnås ved at trener/lærer utøver/elev kan samhandle.
2. Bevisstheten om relasjonelt mot.

Begrepet relasjonelt mot – og det motsatte, relasjonell feighet – beskriver mellommenneskelig styrke og svakhet. Relasjonelt mot trengs for å gi ærlige tilbakemeldinger og for å takle konflikter.

Relasjonsledelse forutsetter relasjonskompetanse

Relasjonsledelse forutsetter at læreren/treneren har relasjonskompetanse. Med relasjonskompetanse menes en rekke dimensjoner, sammensatt av et sett ferdigheter, viktige holdninger, kunnskaper og evner som alle bidrar til realisering av målet, å mestre relasjonsledelse. 
Relasjonskompetanse er ferdigheter, evener og holdninger som etablerer utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker. Basisen er relasjonelt intitiativ, relasjonelt mot og relasjonell energi.

En god holdning å legge til grunn "Her skal du merke at du blir sett, og verdsatt" Du kan bli sett og verdsatt gjennom et godt system for feedback. Mye feedback ofte. 

Det gjelder å jobbe med de positive følelsene, og forsterke det som allerede er positivt og oppleves som positivt. Det gjelder å stimulere til at utøvere/elvere får brukt sine styrker - og påpeke styrkene ofte! 
Det gjelder å jobbe med lært optimisme, " ting kan fort gå godt"  dette kan fort forebygge depresjon, og lære eleer/utvøere til å se muligheter framfor problemer. Det blir på en måte en leve måte. Det kan også ses i sammenheng emd valg av grunnhodning ( over) det blir lettere å velge "Ja, dette lyst til å ta ansvar for" "dette kan jeg gjøre noe med" dette kan jeg påvirke.
Denne måten å jobbe på kan også motvirke "tillært hjelpeløshet" , som kan oppstå etter gjentatte feil eller dårlige prestasjoner. dette kan føre ti passivitet , "det nytter ikke" holdning som ofte gir enda flere nederlag.

Det handler om å bry seg om – og å vise at elevene/utøverne er betydningsfulle for deg

Å se den enkelte elev/utøver dreier seg om å stille høye, men realistiske krav og forventinger til den enkelte elev/utøver - det er da de blir sett

Vi skal ha et arbeidsfelleskap der man har forventinger til hverandre og ”snakker” hverandre opp!» 

Den praktiske gjennomføringen - treningen

Som sagt tidligere det handler om handling og holdning. Bli kjent med utøveren/eleven utover fag eller treningen - det er en veldig god investering. Trener/lærer må være en tydeling medspiller - en arbeidsleder.Det er greit å ikke behandle alle likt, det å behandle folk ulikt er mest rettferdig om en legger til grunn at folk har forskjellige behov og bakgrunn.
Snakk mye med alle - så ofte du kan og har muligeht, men lytt også, så det ikke blir enetaler.Vær konkret og personlig på ris og ros, men vær bevisst på arenaen.

Humøret betyr mye - det er viktig at alle er klar over at hunør er en viktig faktor for å prestere. Det er lov å le mye selv i vanskelige situasjoer kan det være virkningsfullt.
Det må ligge klare vurderingskriterier i bunn for arbeidet, både det idrettslige og det skolemessige - kriteriene er like vitige. Når du gi tilbakemeldinger er det på det vi har blitt enige om i kriteriene. 
Jakt alltid på elevens/utøvernes interesseområder, spør etter hvordan det går og snakk med eleven/utøveren om andre ting enn treningen eller faget. Både som trener og lærer er det viktig å være bevisst på gruppesammensetninger. Feil gruppe sammensetning kan fort bli dynamitt, som kan slå begge veier og alle veier.
Et lag eller gruppe som er feil balansert vil fort underprestere. Det er veldig viktig å ta høyde for og teke gjennom. Bruk mye humor - av den venligsinnede typen, det skader ikke.



«Lekelyst gir kreativitet"
Hva er det ved humoren som er så virkningsfull? - Humor har i seg en lekelyst som fremmer kreativitet. Jeg tror vi har å gjøre med humorens forløsende virkning på et arbeidsmiljø, sier Jan Spurkeland. Han tror humor er langt viktigere enn det forskere til nå har kunnet dokumentere. Den gir næring til sjelen og til selve livsmotet. Men humoren må være varm og ikke kald. Selvironi har han sans for, men advarer mot mobbing ved hjelp av humor.»

(Jan Spurkeland i intervju med BT)