Fokus og motivasjon og skole

Fokus - du ma ha fokus på oppgaver, eller ditt og datt. Moteord - det går ofte inflasjon i moteord. Man bruker fokus om at mulig. Viktig å ha fokus - ja det er det, men jeg tror ikke alle helt vet hva de snakker om. Fokus dreier seg om å samle oppmerksomheten sin mot et eller flere begrensede forhold, som skal gjøre at en presterer bra. Fokus. Fokus er ikke noe konstant, fokus skifter iforhold til situasjoner. Fokus kan kalles konsentrasjonsstil, altså ulike måter å konsentrere deg på, avhengig av situasjoner som oppsstår. Konsentrasjon defineres som "innsnevring av oppmerksomhet rettet mot stimuli over tid". Innsnevring av oppmerksomhet betyr at du retter forkus mot a) de tingene du kan gjøre noe med ,og b) Du velger ut det som er mest avgjørende for å prestere, ikke nødvendigvis alt på en gang.

Fokus må en ha i alt en gjør , om en skal gjøre set skikkelig, enkelte ting har lett for å gå på "autopilot" i hverdagen,men viktige ting må alltid ha nødvendig fokus. Skal en ha utbytte på skolen av undervisning, må en ha tilstrekkelig fokus når det står på. Jeg har en følelse av at mange mangler det, der er mange som bare møter opp for å gjøre dagen unna. Mulig jeg selv også var slik en gang, ikke mulig ,men helt sikkert forresten. Jeg har en egen evne til å ha sterk fokus på de ting som interesserer meg. Det har jeg altid hatt, og kanskje det er slik det er for de aller fleste. Jeg har imidlertid et sterkt ønske om at vi får mer positiv fokus inn i skolen. Med positiv fokus mener jeg at alle møter opp - og er innstillte på å lære noe. Illusjon kan mange si, og mulig det er det, mne jeg har alikevel troen på at vi kan heve oss noen hakk her. Jeg ønsker å se alle elever jeg møter på, ha skikelig god fokus på dagen i dag og hva vi skal få til ,og hva vi skal lære. Vi må ha fokus på utbytte - være kritiske til hvordan vi skal få mest mulig ut av dagen i dag - være med der det skjer, og det er forhåpentligvis i klasserommet på en skole. Jeg har alltid vært sånn skrudd sammen at jeg forventer at det læreren og elevene snakker om, er det vi senere prøves i. Er ikke så tilfellet, mener jeg skolen er ute etter å dokumentere det elevene ikke kan, framfor det de kan. Elevene kunne heller lest hjemme og møtt til prøve, om de ikke har et utvytte av å følge undervisning. Det er hva elevene har lært i forhold til læreplanmålene som skal vurderes - det er viktig å ha med seg. Greier vi å få elevene til å forstå og ikke minst TRO på at det svarer seg å være til stedet, være aktive og interesserte, tror jeg det er lettere å ha fokus, når en på en måte vet hvor en skal ha fokus - og de ser en hensikt i det. Dette tror jeg også skaper motivasjon, motivasjon er " psykiske prosesser, som har med drivkraften bak handlinger å gjøre, og som i stor grad bestemmer hva en person gjør i en gitt situasjon, og med hvilken intensitet handlingen utføres”. Ofte er motivasjon en mangelvare i skolen, særlig videregående skole av en eller annen merkelig grunn. Drivkraften bak handlingen er viktig å pirre, hvordan kan vi greie å få en sterkere drivkraft bak læringen vi ønsker skal foregå? Og hvordan kan vi øke intensiteten i handlingene i en skoelsituasjon. Mestring er nok et stikkord her, forutsigbarhet og forventinger noen andre stikkord - sammen er dette DYNAMITT og kan fort føre til øket læringstrykk med bedre fokus og øket motivasjon.