Mestringsorientert prestasjonsfokus
Det er svært viktig med prestasjons fokus, både i trening og på skole. I idretten er vi ganske flinke til å ha fokus på dette - det er jo prestasjoner idretten dreier seg om. Mange glemmer imidlertid at en må prestere før resultatene og før en presterer må en mestre og oppleve mestring.
I denne forbindelsen vil jeg kommentere litt rundt det jeg kaller mestringsorientert prestasjonsfokus og det jeg kaller resultat orientert prestasjonsfokus. Begge er i og for seg viktige, for ikke å si nødvendige, men det er viktig å jobbe mest med den mestringsorienterte prestasjonsfokusen. Da greier du å utvikle deg selv på best måte tror jeg nokså bestemt. Mange utøvere er flinke til dette, de kan til og med droppe enkelte konkurranser for å trene, når en trener ønsker en å øke mestringen og derigjennom prestasjonen. Hever en prestasjonene vil også resultatene bli påvirket ofte gunstig. Jobber en den mestringsorienterte veien kan en også i enkelte situasjoner bruke konkurranser til å trene - det krever mot, og det krever helt opplagt at du ikke er resultat orientert. Det går ann å være fornøyd med konkurransen om du fikk til det du trente på selv om ikke resultatet var helt topp. Det krever mot, det krever innsikt, forståelse og langsiktighet å jobbe på den måten, men det lykkes ofte til slutt.
I skolen er vi ofte for resultat orienterte, systemet legger opp til dette. Det blir ofte prøve på prøve uten at elevene får tilstrekkelig tid til å øve og trene. Vi bør nok stoppe og tenke over om det er slik elevene lærer best, mestrer mest ,og derfor også presterer best. Jeg tror ikke det er tilfellet, det er godt mulig vi skulle ha mer fokus på å mestre, skape interesse for fag og ha som utgangspunkt at elevene skal få til ting. Jobbe med å få ting til, trene, eller øve med feedback tror jeg er tingen - hvordan kan vi få til dette?
Løsningen er ikke bare hjemmearbeid, da mangler en viktig del - nemling feedbacken på arbeidet. Den kommer lenge etter at du har trent, tidligst dagen etter, og det er for seint for utvikling. Feedback må komme nært i tid, og det vi bør se på er rutiner for hvordan vi kan greie å få til det i større grad. Dette er ikke lett slik skolen er organisert en lærer og 30 elever, hvordan skal en kunne greie å gi feedback ? og ikke minst nyttig og god feedback, som gjør at atferd endres og læring skjer.En ting er iallefall helt sikkert en greier det ikke om en hele veien skal gå gjennom nytt stoff som skal jobbes med hjemme. Da vil elevene sjelden få feedback nært nok i tid til at den virker godt. Jeg er rimelig sikker på at om vi greier å sette inn støtet her vil resultatene bli gode. Hvordan skal vi gjøre dette ? Først og fremst må alle lærere og andre som underviser gå gjennom notatene sine fra forelesninger om feedback, og hva det beetyr for læring, så må vi øke bevisstheten rundt dette i lærerstanden - og så må vi finne verktøy for å jobbe med det.Det aller viktigste verktøyet i kassa er at alle lærere og pedagoger blir bevisste på hvor mye det betyr å bli sett - nærmest sørge for å se alle i klassen hver time - som et prinsipp. Det er helt klart punkt 1 slik jeg ser det - den verste feedback du kan få er ingen feedback, om læreren står mest og ser inn i egne fortreffeligheter på tavla ser han ingen. Det er iallfall ikke bra. Så må vi bry oss om hva som er bak "fagfasaden" til eleven eller utøveren, utøveren eller eleven har ofte andre interesser enn mitt fag - det må jeg erkjenne og spille på. Dermed vekkes større interesser til liv og du kan fort skape en god relasjon til et individ som plutselig føler seg verdsatt og vil bidra !!! Det er ikke dumt tror jeg. Om jeg som lærer og trener får respons fra de jeg trener vil jeg være svært fornøyd - da er du på vei mot endring av atferd og læring. Når du gir feedback kontinuerlig, økes ofte graden av mestringsfølelse hos den som får feedback, om feedbacken er reell og feedbacken fungerer også mye bedre om jeg har en relsasjon til mottaker som er positiv. Da begynner ting å skje. Her kan vi legge ned mye arbeid og få stor gevisnt tror jeg om vi greier å ikke henge oss for mye opp i "pensum" i skolesammenheng. "Pensum" finnes ikke lenger, men gamle vaner er vonde og vende - nå er det kompetansemål som skal vurderes etter kunnskapsløftet i skolen - og pensum er ikke oppgitt med sidetall som skal gjennomgås. Bruk heller mer tid på å bygge relasjoner til elevene eller utøverene og gi feedback så ofte vi kan - lag et system for det og gjennomfør det.
I denne forbindelsen vil jeg kommentere litt rundt det jeg kaller mestringsorientert prestasjonsfokus og det jeg kaller resultat orientert prestasjonsfokus. Begge er i og for seg viktige, for ikke å si nødvendige, men det er viktig å jobbe mest med den mestringsorienterte prestasjonsfokusen. Da greier du å utvikle deg selv på best måte tror jeg nokså bestemt. Mange utøvere er flinke til dette, de kan til og med droppe enkelte konkurranser for å trene, når en trener ønsker en å øke mestringen og derigjennom prestasjonen. Hever en prestasjonene vil også resultatene bli påvirket ofte gunstig. Jobber en den mestringsorienterte veien kan en også i enkelte situasjoner bruke konkurranser til å trene - det krever mot, og det krever helt opplagt at du ikke er resultat orientert. Det går ann å være fornøyd med konkurransen om du fikk til det du trente på selv om ikke resultatet var helt topp. Det krever mot, det krever innsikt, forståelse og langsiktighet å jobbe på den måten, men det lykkes ofte til slutt.
I skolen er vi ofte for resultat orienterte, systemet legger opp til dette. Det blir ofte prøve på prøve uten at elevene får tilstrekkelig tid til å øve og trene. Vi bør nok stoppe og tenke over om det er slik elevene lærer best, mestrer mest ,og derfor også presterer best. Jeg tror ikke det er tilfellet, det er godt mulig vi skulle ha mer fokus på å mestre, skape interesse for fag og ha som utgangspunkt at elevene skal få til ting. Jobbe med å få ting til, trene, eller øve med feedback tror jeg er tingen - hvordan kan vi få til dette?
Løsningen er ikke bare hjemmearbeid, da mangler en viktig del - nemling feedbacken på arbeidet. Den kommer lenge etter at du har trent, tidligst dagen etter, og det er for seint for utvikling. Feedback må komme nært i tid, og det vi bør se på er rutiner for hvordan vi kan greie å få til det i større grad. Dette er ikke lett slik skolen er organisert en lærer og 30 elever, hvordan skal en kunne greie å gi feedback ? og ikke minst nyttig og god feedback, som gjør at atferd endres og læring skjer.En ting er iallefall helt sikkert en greier det ikke om en hele veien skal gå gjennom nytt stoff som skal jobbes med hjemme. Da vil elevene sjelden få feedback nært nok i tid til at den virker godt. Jeg er rimelig sikker på at om vi greier å sette inn støtet her vil resultatene bli gode. Hvordan skal vi gjøre dette ? Først og fremst må alle lærere og andre som underviser gå gjennom notatene sine fra forelesninger om feedback, og hva det beetyr for læring, så må vi øke bevisstheten rundt dette i lærerstanden - og så må vi finne verktøy for å jobbe med det.Det aller viktigste verktøyet i kassa er at alle lærere og pedagoger blir bevisste på hvor mye det betyr å bli sett - nærmest sørge for å se alle i klassen hver time - som et prinsipp. Det er helt klart punkt 1 slik jeg ser det - den verste feedback du kan få er ingen feedback, om læreren står mest og ser inn i egne fortreffeligheter på tavla ser han ingen. Det er iallfall ikke bra. Så må vi bry oss om hva som er bak "fagfasaden" til eleven eller utøveren, utøveren eller eleven har ofte andre interesser enn mitt fag - det må jeg erkjenne og spille på. Dermed vekkes større interesser til liv og du kan fort skape en god relasjon til et individ som plutselig føler seg verdsatt og vil bidra !!! Det er ikke dumt tror jeg. Om jeg som lærer og trener får respons fra de jeg trener vil jeg være svært fornøyd - da er du på vei mot endring av atferd og læring. Når du gir feedback kontinuerlig, økes ofte graden av mestringsfølelse hos den som får feedback, om feedbacken er reell og feedbacken fungerer også mye bedre om jeg har en relsasjon til mottaker som er positiv. Da begynner ting å skje. Her kan vi legge ned mye arbeid og få stor gevisnt tror jeg om vi greier å ikke henge oss for mye opp i "pensum" i skolesammenheng. "Pensum" finnes ikke lenger, men gamle vaner er vonde og vende - nå er det kompetansemål som skal vurderes etter kunnskapsløftet i skolen - og pensum er ikke oppgitt med sidetall som skal gjennomgås. Bruk heller mer tid på å bygge relasjoner til elevene eller utøverene og gi feedback så ofte vi kan - lag et system for det og gjennomfør det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar